Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skam deg!

Konfliktnivået enkelte MDG-politikere legger opp til står ikke i forhold til hva utslipp fra flyreisene våre bidrar med.

Et Widerøe-fly på Evenes flyplass. Foto: Mariann Tvete

Sommeren har vært preget av debatter om skam. Flyskam, kjøttskam og skam på dem som ikke skammer seg. Med skam som våpen har MDG satt seg på sin høye, grønne hest i kampen for klimaet. På sin ferd har de satt klimakampen tilbake og økt konfliktnivået i debatten – uten å kutte et gram utslipp.

Klimatrusselen er større enn de fleste av oss reflekterer over i hverdagen. Vi tenker ikke på havet som stiger eller avlingene som går fløyten når vi reiser på familieferie eller står ved kjøttdisken og vurderer om vi skal ha pasta, kylling eller biff til middag. Sånn skal det heller ikke være.

Jeg tror på å gjøre klimadebatten positiv, å diskutere løsninger i stedet for å påføre skam. Vi klimapolitikere har et ekstra ansvar for å bidra til at det blir enklere for folk å velge klimavennlig, uansett hvor i landet man bor.

Vi trenger politikere og politiske partier som klarer å opprettholde en bred tilslutning til klimapolitikken. Et tilbakeslag i støtten til klimapolitikken, som vi har sett gjennom «gule vester» i Frankrike, eller gjennom Trumps bråbrems for alle grønne tiltak i USA, vil være alvorlig for muligheten til å redusere klimaendringer fra oss i Norge. Skamdebatten bidrar til at folk føler avmakt og konflikten blir unødvendig stor.

Den sterkt venstrevridde tankegangen hvor man som politiker skal sette seg til doms over andres valg er igjen på fremmarsj.

Ja, klimavirkemidlene må være strenge nok til å nå målene på en effektiv, rettferdig og treffsikker måte. Men de må ikke gripe unødvendig inn i folks hverdag, muligheten til å skape verdier og arbeidsplasser. Det er den helhetlige og realistiske tankegangen som gjør Høyre og Venstre til klimapartiene med mest tyngde.

Annonse

Familien på fire som har spart til sommerferien på Mallorca er ikke grunnen til fjorårets tørkesommer, og de skal i alle fall ikke skamme seg når de pakker baderingen til minstemann. Den type klimakamp er gammeldags, overforenklet og egentlig ganske usympatisk. Den sterkt venstrevridde tankegangen hvor man som politiker skal sette seg til doms over andres valg er igjen på fremmarsj. Denne sommeren forkledd som klimapolitikk, knagget på at dersom du ikke gjør det de mener er riktig, bør du skamme deg. Men det er ikke klimapolitikk, det er god, gammeldags sosialisme.

For hvor går egentlig grensen for hva du bør skamme deg over som nordmann? Hvor går grensen for hva som er «riktig oppførsel»? Du skal åpenbart skamme deg om du er så uheldig å bo et stykke unna det sentrale Østland og må bruke fly i jobbsammenheng. Bor barna dine et annet sted i landet bør du nok skamme deg om du flyr for å besøke dem. Du skal også skamme deg om du spiser rødt kjøtt, for det forurenser. Eller svin, for vi har jo alle sett hvordan grisene har det.

Gjelder skammen bare dem som utfører handlingen, eller slår arveskammen inn her? Skal datteren til nordsjømamma’n skamme seg? Alle som jobber i SAS? Hva med bilselgeren som selger fossilbiler, skal han skamme seg? Eller alle dem som jobber i industrien? Skal du skamme deg når du kjører til jobb?

Skam har vært et effektivt virkemiddel brukt på bygda i mange år. De fleste som har vokst opp på landet har opplevd det, de fleste som har flyttet dit har følt det. Det finnes mange uskrevne regler der som ikke eksisterer i byen. Fly- og kjøttskammen er derimot skam påført fra byfolk, egentlig mot alle, men som kanskje treffer folk i distriktene hardest. Ingen av disse typene skam er akseptable.

Vi redder ikke klimaet ved å påføre folk sommerferieskam. Forstå meg rett, personlig syns jeg det er fantastisk om man har «flyfornuft», og reflekterer over egne valg. Men flytrafikken står for 1,25 prosent av utslippene våre innenriks, og 2 prosent av verdens totale utslipp. Det er ikke der de store utfordringene ligger. Konfliktnivået enkelte MDG-politikere legger opp til står ikke i forhold til hva utslipp fra flyreisene våre bidrar med. Våre største utslippskilder er veitrafikk og industri. Utslippene fra disse sektorene er mange ganger høyere enn fra luftfarten.

Blant de mest effektive klimatiltakene er skatter og avgifter som setter en pris på utslippene. Det er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. På den måten skapes det markeder for ny teknologi. Nettopp derfor er bevilgningene til Enova blitt trappet kraftig opp under den blågrønne regjeringen, samtidig som lav- og nullutslippsløsninger utvikles gjennom en tung satsing på forskning og innovasjon.

Norge kan ikke redde verden alene, men vi har musklene til å skape og bruke grønn teknologi som kommer hele verden til gode. Det gjør at vi sikrer jobber over hele landet, samtidig som vi kutter utslipp over hele verden – og det hjelper verden mye mer enn skam. God sommer!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ekkokammerjammer!