Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regnestykket som ikke går opp

Stortingsflertallet og regjeringen styrer mot et kraftunderskudd, og det er på tide at næringsliv og media setter søkelys på dette.

Kraft nok? Regjeringens industrisatsing, planer om elektrifisering av sokkelen og fortsatt strømeksport til et Europa i kraftkrise, kan kreve mer strøm enn det vi faktisk vil klare å produsere de neste ti årene, skriver Sivert Bjørnstad.  
Foto: Marius Helge Larsen / NTB
Kraft nok? Regjeringens industrisatsing, planer om elektrifisering av sokkelen og fortsatt strømeksport til et Europa i kraftkrise, kan kreve mer strøm enn det vi faktisk vil klare å produsere de neste ti årene, skriver Sivert Bjørnstad. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Tirsdag 21. juni hadde Nationen som førstesideoppslag at leder i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener at Stortinget styrer mot kraftunderskudd. Nationen setter med dette søkelys på et svært viktig tema: Energiregnestykket går ikke opp.

Regjeringens industrisatsing, planer om elektrifisering av sokkelen og fortsatt strømeksport til et Europa i kraftkrise, kan kreve mer strøm enn det vi faktisk vil klare å produsere de neste ti årene.

Ifølge Statnetts analyser vil kraftoverskuddet i Norge være borte allerede i 2026. Dermed kan det fremste konkurransefortrinnet som norsk næringsliv har hatt i årtier, nemlig tilgang på billig og ren kraft, bli en saga blott. Samtidig lanserer regjeringen stadig nye kraftkrevende planer, men uten å vise hvor kraften skal komme fra.

Dette har jeg stilt tre skriftlige spørsmål om til to ulike statsråder, men uten å få konkrete svar på hvordan dette motsetningsforholdet skal håndteres.

Støre-regjeringen satser stort på grønn industrialisering i Norge. Dette er gjerne kraftkrevende industri. Ta for eksempel Herøya industriparks prosjekt for grønt hydrogen og grønn ammoniakk, som vil trenge over 6 TWh (Teknisk Ukeblad, 22.02.2021). Dette er en ikke ubetydelig andel av kraften som produseres i Norge på et normalår (157 TWh).

Batterier er et annet av regjeringens satsingsområder. Men etablering av gigantbatterifabrikker i Norge, slik næringsministeren legger opp til, vil også kreve mye kraft. Selskapet Freyr anslår at strømforbruket for deres batterifabrikk vil bli 1,2-1,3 TWh per år – mer enn hele Drammen by bruker i samme tidsrom.

Energiteknikk, en nettavis for energibransjen, estimerer at en fullskala batterifabrikk trenger opptil 3 TWh kraft per år. Regjeringen har i tillegg lovet å elektrifisere hele sokkelen, noe som vil kreve mellom 10 og 15 TWh i året. Én TWh (terrawattime) er forresten det samme som en milliard kilowattimer.

I Hurdalsplattformen lover regjeringen å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. Men det er vanskelig å se hvor regjeringen vil hente strømmen til disse ambisjonene, hvis det er slik at kraftoverskuddet blir borte om bare fire år.

"Havvind er lansert som en slags universalløsning, men det er viktig å ha i mente at de første havvindprosjektene vil komme i drift først i 2030."

Havvind

Det er noe å hente på å oppgradere og effektivisere vannkraft, men regjeringen ønsker ikke å vurdere om det er potensial for at mer vannkraft kan bygges ut i det som i dag er vernede vassdrag. Noe kan også hentes ut fra energieffektivisering i bygg, og å sette opp flere vindmøller på land.

Havvind er lansert som en slags universalløsning, men det er viktig å ha i mente at de første havvindprosjektene vil komme i drift først i 2030. Det blir altså sving på industriutvikling først etter 2030, altså i en eventuell tredje rød-grønn regjeringsperiode.

Men hvis denne regjeringen ønsker å levere på ambisjonene om utvikling av norsk industri, nye batterifabrikker og elektrifisering av sokkelen i sin første regjeringsperiode, ser det ut som om regnestykket rett og slett ikke går opp.

I tillegg eksporterer Norge strøm til utlandet. Vi eksporterte 17 TWh med strøm i fjor. Vi må anta at energisituasjonen i Europa vil være vanskelig også de neste måneder og år. Den var allerede prekær før Russlands invasjon i Ukraina, og forventes å forverres ytterligere.

Man peker gjerne på utvikling og utbygging av grønn energi som løsning på kraftproblemene i Europa, men vind og sol er ustabile kraftkilder. Det er grunn til å tro at norsk kraft vil være minst like viktig for kontinentet i tiden fremover. Det lover ikke godt for strømprisene.

Jeg måtte spørre næringsminister Vestre to ganger før jeg fikk et slags svar på hvor mange TWh som ville være tilgjengelig for å etablere nye batterifabrikker frem mot 2050. Han svarte at «Norge har en rekke overføringsforbindelser mot omliggende land, som gjør at nytt kraftforbruk i Norge ikke må baseres på kun hvor mye kraft som til enhver tid produseres innenlands i Norge.»

Dette svaret indikerer at regjeringen vil lene seg på kraftimport for å bygge ut norsk industri. Dermed mister norsk næringsliv sitt fremste konkurransefortrinn – billig og ren kraft.

Det kan altså se ut som om energiregnestykket bare går opp om vi regner med den kraften vi skal importere. Regjeringens friske satsing på kraftkrevende industri- og elektrifiseringsprosjekter står på leirføtter. Det er synd at det bare er Fremskrittspartiet av alle Stortingspartiene, så vidt jeg har registrert, som har adressert dette.

Stortingsflertallet og regjeringen styrer mot et kraftunderskudd, og det er på tide at næringsliv og media setter søkelys på dette.

Neste artikkel

Nå er Vedum i samme skvis som Per Borten