Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjering i myra

Å forby nydyrking av myr er et usikkert klimagrep.

Nydyrking i skogsområde langs fylkesveg 42 inst i Flekkefjord i Vest-Agder. jordbruk, landbruk, nydyrking, nydyrka, nydyrket, skog, myr, Kobelco gravemaskin, grev, jord, mold, gravearbeid, diesel, dieselbruk, maskin, maskinbruk, nybrottsarbeid,

Høyreregjeringen vil ha forbud mot nydyrking av myr. Arbeiderpartiet er uenig. Vi mener det totale klimaregnskapet ved et slikt grep, er usikkert.

Samtidig vil det være i strid med vårt mål om lokalprodusert mat og jordbruk i hele landet, basert på norske ressurser.

Mens saken er lite omtalt i riksmediene minus Nationen, er den betydelig rundt om i landet. Den treffer nerven i en sentrum-periferi-konflikt som har blusset kraftig opp under sittende regjering.

«Man ser ikke mye myr fra kafévinduet på Grünerløkka», som en kollega av meg i Ap-gruppa på Stortinget formulerte det.

Det burde ikke være så vanskelig å skjønne hvilke følelser vi snakker om. Først opplever man å miste lokale tilbud og arbeidsplasser som følge av økonomisk og politisk sentralisering. Så får man beskjed fra «Oslo» om at det man tross alt prøver å få til – ta i bruk naturen man har vært omgitt av gjennom generasjoner – skal forbys.

Så er det selvsagt ikke slik at klimautfordringen eksisterer bare på Grünerløkka, eller er funnet opp der. Og byfolk berøres i høyeste grad av ulike, klimabegrunnede grep, ikke alle like populære.

Ingen kan heller benekte at det ligger store CO2-mengder bundet i myr. Men rettferdig omstilling er nødvendig, om vi skal lykkes.

Da må man strekke seg ekstra langt for å finne løsninger, når diskusjonen går rundt tiltak som så sterkt rammer dem som i utgangspunktet føler seg på defensiven i samfunnsutviklingen.

Annonse

Det har ikke høyreregjeringen gjort i myrsaken. Arbeiderpartiet mener man må se større på klimaregnskapet, og ta konsekvensen av at man på ingen måte har forsket nok.

Politiske grep som tvinger grønnsaksbonden på Smøla eller fôrdyrkeren i Sortland til å produsere mindre, enn si gå ut av næringa, får følger i andre enden. Importen må økes fra land med intensiv og lite klimavennlig produksjon, om det er av grønnsaker eller soya, og så transporteres over lange avstander.

Hindres man i å dyrke opp myr i utvidelse av eksisterende bruksareal, og isteden dyrker opp teiger i skogeiendom langt unna gården, øker transportbehovet også lokalt.

Forskningen på CO2-binding i jord har også kommet for kort. Jeg skrev i en tidligere artikkel om prosjektet «Karbonfangst i Vossajordbruket» og arbeidet til professor Dag Jørund Lønning, et arbeid som også skjer i land som USA og Australia. «Reint teoretisk vil alt menneskeskapt CO2 kunne hentast ned att gjennom praktisering av det me kallar regenerativt landbruk», som Lønning sa til avisa Hordaland.

I diskusjonen om nydyrking av myr, må man også ta med at de største CO2-mengdene er lagret i djup myr, mens det er grunn myr som har størst potensial for dyrking. Planteveksten på dyrka areal vil samtidig binde mer enn vegetasjonen på myrområder.

Arbeiderpartiet tar klimautfordringen på større alvor enn de fleste andre partier, illustrert ved at vi som første parti har startet med utarbeidelse av klimabudsjetter.

Samtidig med framleggelsen av vårt alternative 2019-budsjett, presenterte vi en detaljert plan for å kutte 19,25 millioner tonn CO2 i ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021 frem til 2030 sett under ett. Dette uten bruk av fleksibilitetsmekanismene under EUs innsatsfordelingsforordning.

Det er 450.000 tonn CO2 mer enn Miljødirektoratet anslår som reduksjonsbehovet i denne perioden.

Vårt fokus er på hva som fungerer, mer enn på symbolsaker. Riksmediene skriver mye om en konsekvensutredning om LoVeSe som av politiske årsaker aldri blir gjennomført uansett regjering, og som ikke er en klimasak. CO2-binding i myr og annen jord er til gjengjeld av betydning.

Vi må bare se til at ikke dette også blir en symbolsak, men en forskningsbasert diskusjon om hva som faktisk virker.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Watson i grønn kjeledress