Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nord-Norgebanen er ustoppelig

Erna Solbergs fnysing av Nord-Norge-banen er selve symbolet på regjeringens manglende forståelse for grønt skifte og distriktssatsing.

Offisiell åpning av forlengelsen av Nordlandsbanen til Bodø i 1962. Nå må jernbane til Tromsø og Kirkenes realiseres. Foto: Sverre A. Børretzen/Aktuell/NTB scanpix

Norge står overfor en fundamental utfordring. Oljelandet Norge må bli oljeuavhengig, både i inntekter og i utslipp. Vi må både bygge nye næringer på fornybare kilder og samtidig massivt kutte utslippene. Dette krever at vi bygger ut infrastrukturen i hele landet, jernbanespor, kraftkabler og telekommunikasjon. Vi står overfor en utfordring som mangler sidestykke i norsk historie som krever handlekraft og mot. Alternativet, å ikke gjøre noe, vil være en katastrofe.

Heldigvis har vi alle muligheter. Vi har kanskje Europas største tilgang på fornybare ressurser, med et enormt havområde, store skoger, masse fornybar kraft og kompetent befolkning.

Det er i dette bildet diskusjonen om Nord-Norgebanen må forstås. Mesteparten av veksten innen sjømat de siste årene har kommet i nord, og store deler av fremtidig industriell verdiskaping fra havet vil skje med Nord-Norge som utgangspunkt. Regjeringen forventer selv en vekst innen sjømat på fem hundre prosent de neste tiårene. Det meste vil komme i nord. Men infrastrukturen er ikke i nærheten av å takle dette. Tusenvis av semitrailere fulle av fisk og fôr skaper livsfarlige situasjoner for folk og kverner i stykker veiene som ikke er bygd for trykket. Dessuten forsinker veitransport millioner av tonn fisk på sin ferd mot markedene, og verdifulle eksportverdier går tapt.

For å si det på et språk Erna Solberg burde ha forstått: Uten jernbane i nord kan man glemme videre sjømatvekst i mangemilliardklassen. Uten jernbane i nord taper nasjonen mange milliarder i eksportverdier.

Hva som får landets statsminister til å opptre så nedsettende overfor en hel landsdel er for meg en gåte.

Og da har jeg ikke engang nevnt alle menneskene i regionen som ivrer etter tog for å flytte seg selv. Det bor tross alt rundt 400.000 sjeler i regionen. Jeg har heller ikke nevnt turisme, arbeidsmarked, annen industriproduksjon, mineralutviklingen i Sverige og Finland. Jeg har ikke nevnt Nordøstpassasjen, hvor Norge kan bli en foretrukket havn for skip som kommer fra Asia.

Annonse

Det burde være en enkel, åpenbar sak å bygge videre der en slapp da Fauskelinja var ferdig i 1958. Spesielt i den situasjonen Norge befinner seg i nå, hvor nettopp behovet for nye eksportinntekter er skrikende. Nord-Norgebanen er symbolet på det skiftet Norge må gjennom. Det er ikke lokal drøm, det er en nasjonal nødvendighet.

Erna Solberg har så langt bare fnyst av ideen. På et legendarisk debattmøte i vår spurte iTromsøs politiske redaktør Martin Lægland statsministeren når toget ville komme. Hun svarte: «… dette har jeg sagt før, dere er litt gammeldagse når det blir snakk om dette». Hun fortsatte forsøksvis belærende om at det var for få folk i nord for at Norge skulle bruke penger på tog, at nordlendingene heller kunne få førerløse semitrailere. Fra podiet kunne hun også erklære at hun «skulle ønske at landsdelen hadde større selvtillit på egne vegne». Gammeldagse nordlendinger med lav selvtillit altså.

Hva som får landets statsminister til å opptre så nedsettende overfor en hel landsdel er for meg en gåte. Men seansen, som man kan se på video, avslører hva som foregår i hodene på regjeringen Solberg.

For det første har ikke regjeringen noen som helst plan for omstillingen av Norge. Med Solberg har Norge blitt mer oljeavhengig, ikke mindre. Oljepengebruken har økt massivt, nye oljeletingstillatelser deles jevnlig ut, og investeringene i oljealderen bare fortsetter. Med Solberg ved roret har utslippene i Norge gått opp, som eneste landet i Nord-Europa. Norge har blitt en sinke i kampen mot global oppvarming.

For det andre avslører Solberg nok en gang en kraftig uvilje mot å forstå og se verdien av å satse i distriktene. Investeringer skal skje der det bor flest mennesker. Det har nevneverdig lite å si om distriktene har store naturressurser og næringsmuligheter. Det forklarer sentraliseringen, kuttene i distriktene, avvisningen av alle satsinger utenfor de største byene. Hun vil aldri forstå at fisk er bedre kunder på toget enn mennesker, eller at den eneste jernbanestrekninga i Norge som går med overskudd får det på grunn av godstransport (Ofotbanen).

SV er foreløpig eneste partiet som har vedtatt at vi vil realisere jernbane til Tromsø og Kirkenes. De andre partiene har så langt kun strukket seg til at det skal ”utredes” (Sp, V, KrF. MdG), eller det ikke er nevnt (Ap). Kun Høyre og Frp går eksplisitt imot jernbane i nord.

Men de siste to årene har kravet om å bli innlemmet i jernbanenasjonen Norge økt fra bris til storm i styrke fra nord. Nordlendingene er møkk lei av å bli neglisjert når de store strategiene legges. En meningsmåling på oppdrag fra Nordlys viste nylig at hele 76 prosent av nordlendingene krever bane nå.

Nord-Norgebane er et av svarene på hva Norge må gjøre i tiden fremover, for å sikre ny verdiskaping og grønt skifte. Nord-Norgebanen bringer grønn omstilling og distriktspolitikk sammen. Nord-Norgebanen er ustoppelig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Folkevalgte over hele landet, skolér dere!