Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når olja blir grønnere enn bonden

Landbruket slipper ut nesten fire ganger så mye klimagasser som flytrafikken i Norge.

Fossilfritt: Vi må ha på plass fossilfrie gårder, hvor maskinene går på fornybart drivstoff, og hvor vi stiller krav til våre mottakere av varer om grønn transport av mat fra gården, skriver Lene Westgaard-Halle. Foto: Mariann Tvete

Enkelte bønders reaksjon i møte med klimakrav er til forveksling lik den vi så i oljebransjen for noen år siden. «Vi er grunnmuren i det norske samfunnet, vi er allerede best i verden, derfor må vi få drive som før».

Forskjellen på landbruket og oljeindustrien er likevel stor. Ikke bare koster ett tonn utslipp av CO2 i oljesektoren mange ganger mer enn utslipp fra landbruket, som i realiteten er gratis, olja kan også drive nesten upåvirket av vær og klima. Det kan ikke vi bønder. Menneskeskapte klimaendringer påvirker vår produksjon. Verden er allerede 1 grad varmere, og bønder over hele verden kjenner klimaendringene på kroppen. Sommeren i fjor var et godt, men smertefullt eksempel. Ekstremtørke knekker flere bønder i løpet av kort tid. Det samme ser vi når det kommer store mengder nedbør.

Klimaendringene gjør været mer ekstremt. En enkelt tørkesommer kan komme uavhengig av klimaendringer, men det vi nå er vitne til er mer omfattende enn som så. Vi har aldri sett det før, tempoet er uten sidestykke i historien. Tørken blir tøffere, regnet røffere og vinden villere – og de som rammes hardest er landbruket. I følge FNs organisasjon for mat og landbruk er klimaendringene allerede i dag en hovedårsak til sult og feilernæring i verden. Ekstrem hete, tørke, flom og ekstremnedbør påvirker landbruksproduktiviteten negativ. Matsikkerheten settes på spill, også i Norge. Så hvorfor er ikke vi de som står på barrikadene for klimaløsninger i egen sektor?

Den som skal lykkes med gårdsdriften må stå tidlig opp om morran – det gjelder også i klimapolitikken.

Annonse

Det enkle svaret er sannsynligvis økonomi, ispedd en god dose konservatisme. Når man har drevet et bruk på en bestemt måte i flere generasjoner, er det vanskelig å omstille seg. Kanskje spesielt om kravene for omstilling ikke handler om å gjøre bruket mer lønnsomt på kort sikt. Det er fullt forståelig, og egentlig ganske selvsagt. Likevel har vi bønder et særskilt ansvar vi er bevisste på når det kommer til vår egen gård. Den skal overleveres til neste generasjon i bedre stand enn vi selv overtok den i. Det ligger i ryggmargen hos de fleste bønder. Det samme bør gjelde jordkloden vi har på lån. Den som skal lykkes med gårdsdriften må stå tidlig opp om morran – det gjelder også i klimapolitikken. Vi er i ferd med å forsove oss.

Vi må ha på plass fossilfrie gårder, hvor olje ikke lenger brukes til oppvarming og maskinene går på fornybart drivstoff. Hvor vi stiller krav til våre mottakere av varer om grønn transport av mat fra gården til foredling og videre til forbrukerne. Her er Tine allerede på ballen, dette er mulig! Vi må tenke mer moderne i landbruket når det gjelder kjøretøyene vi velger, plasten vi bruker, gjødselen, byggematerialene og energiløsningene.

Klimaendringene påvirker skogbruket. For skogbruk vil også overgang til en lavutslippsøkonomi innebære mange muligheter. Økt etterspørsel etter biobaserte produkter vil være gunstig for avkastningsmulighetene i sektoren. Dersom global politikk innebærer belønning for lagring av CO2 i skog, vil dette være positivt for Norge fordi store mengder karbon er lagret i norsk skog. Klimaendringene gir også økt risiko for skader ved stormer, tørke og skogbranner, som kan bety hogst før hogstmodenhet, tap av skogbestander og reduserte inntekter.

Samtidig er det mange innovative bønder som allerede leverer. Bøndene i Vestfold er blant dem. GreVe Biogass er en suksesshistorie som ikke hadde vært en realitet uten Bondelaget i Vestfold og bønder som har vært villige til å investere i satsingen på egen gård. Vestfold er da også det eneste fylket som oppfyller kravene til utslippskutt på landbruksfronten.

Ikke alle tiltak for å kutte utslipp registreres i klimaregnskapene, det bør de gjøre. Når det kuttes utslipp gjennom tilsetninger i husdyrfôr, brukes filtre i gjødsellager, produseres fornybar energi eller brukes ny teknologi for å kutte utslipp, må det telle med i utslippsregnskapene, slik at det faktisk blir attraktivt å ta disse grepene. Vi politikere må klare å ha to tanker i hodet når vi skal legge til rette for en grønn endring i landbruket. Vi må tørre å gjøre det dyrere å forurense, også i denne sektoren, parallelt med å incentivere og gjøre de grønne løsningene billigere.

Det bør gi de fleste politikere en emmen smak i munnen når vi setter tennene i et eple fra New Zealand. Jeg har bodd på New Zealand og elsker både landet og eplene, men at vi kan kjøpe billige epler fra andre siden av kloden midt i eplesesongen i Norge er ikke bra. Verken for norsk landbruk eller klodens klima.

Neste artikkel

Problematisk overvåkning