Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matberedskap i koronaens tid

I krisetider er det usolidarisk å basere norsk matsikkerhet på import.

Når rike Norge kjøper korn på verdensmarkedet i en krisesituasjon, blir det mindre og dyrere korn igjen til fattigere land, skriver Une Aina Bastholm. Foto: Mostphotos
Når rike Norge kjøper korn på verdensmarkedet i en krisesituasjon, blir det mindre og dyrere korn igjen til fattigere land, skriver Une Aina Bastholm. Foto: Mostphotos

27. april skrev Nationen at Russland stanser eksporten av korn. Det var skremmende lesning. Russland er en av verdens største korneksportører. Også i Norge importerer vi ofte mye korn fra naboen i øst. Hvilke konsekvenser vil eksportstansen få?

Mindre korn på verdensmarkedet betyr høyere priser. Rike Norge har råd til å kjøpe korn og andre matvarer, men Russlands eksportstans er allikevel en advarsel om at det er uansvarlig å overlate matsikkerheten vår til internasjonale markedsmekanismer. Fattigere land enn Norge har allerede erfart hvordan økte kornpriser rammer både økonomien og de mest sårbare hardt. En plutselig økning i matprisene gjør at antallet som sulter øker. Andre drives fra hus og hjem fordi hele inntekten går til mat. Det kan skape uro, kaos og konflikt.

Mange mener for eksempel at økende matpriser var blant de utløsende årsakene til krigen i Syria. I årene som kommer vil klimaendringene gjøre verdens matforsyning mer ustabil. Tørkesommeren 2018 og den regntunge høsten som skadet mange avlinger i 2017 er påminnelser om hva som venter.

I Norge er vi mer sårbare enn mange andre. Bare 1 prosent av landet er egnet til maktkorndyrking. Samtidig utgjør korn over en firedel av energiinntaket vårt og er dermed den viktigste matvaren i norsk kosthold. Det vesle arealet med norsk kornjord blir avgjørende for våre barns matsikkerhet. For De Grønne er forvaltningen av denne jorda et viktig politisk spørsmål. I 2017 fremmet vi forslag på Stortinget om nasjonalt vern av matjorda. Det ble nedstemt av et bredt stortingsflertall inkludert Sp. Norge har fortsatt en lang vei å gå for å stanse nedbygging av matjord.

I tillegg til å gi matjorda nasjonalt vern må vi slutte å bruke den beste matjorda til å dyrke gras til husdyr, slik vi i stadig større grad gjør. Fordi vi har en landbrukspolitikk som gjør det lite lønnsomt å dyrke korn, velger mange bønder i kornområdene å satse på husdyr i stedet. Samtidig går bruken av utmarksbeite ned, mens kulturlandskapet i distriktene gror igjen. Det er sløsing med utmarksressursene, det svekker distriktslandbruket og det er dårlig bruk av kornjorda. I tillegg er det en farlig utvikling, som aktualiseres av Russlands stans i korneksporten. Derfor er jeg veldig glad for at Bondelaget og Småbrukarlaget prioriterer korn høyt i årets jordbruksoppgjør.

Annonse

Handel med mat er en av flere viktige faktorer for verdens matsikkerhet. Men handelen må kombineres med høy selvforsyningsgrad og gode systemer for beredskapslagring. Mat- og landbruksdepartementet bruker Norges rikdom som argument for at Norge ikke trenger beredskapslagre for korn, slik vi hadde fram til 2003. Isolert sett, har de kanskje rett. Ved hjelp av oljefondet kan vi overby hvem som helst om prisene skyter i været. Men er det riktig å opptre som en rik gratispassasjer som ikke bidrar lagringskapasitet og høy selvforsyningsgrad?

Når rike Norge kjøper korn på verdensmarkedet i en krisesituasjon, blir det mindre og dyrere korn igjen til fattigere land. I verste fall risikerer vi å kjøpe maten ut av munnen på dem som står aller bakerst i køen. Derfor bør beredskapslagre for korn reetableres. Det vil koste samfunnet omtrent 50 millioner kroner i året. Det er omtrent 2 promille av det regjeringen har brukt på krisepakker og andre tiltak under koronapandemien. Det bør vi ta oss råd til.

Koronakrisen har også vist oss verdien av god dyrevelferd og og restriktiv bruk av medisiner.

Koronakrisen har også vist oss verdien av god dyrevelferd og og restriktiv bruk av medisiner. Mens norske husdyr er europamestre i lavt antibiotikabruk, er Italia blant landene der husdyra får mest antibiotika. Som kjent er andelen smittede som dør av covid-19 i Italia svært høy.

Derfor bør vi ta vare på de kvalitetene som gjør norsk landbruk spesielt. Det betyr at vi må stanse nedleggingen av gårdsbruk og satse på en desentralisert bruksstruktur der de små og mellomstore brukene utgjør ryggraden i norsk matproduksjon. En slik politikk vil styrke selvforsyningsgraden og gi lavere samlet kjøttproduksjon, men det kjøttet vi produserer vil i større grad være basert på lokale ressurser.

Norge har en solidarisk plikt til å brødfø egen befolkning så langt det lar seg gjøre, på en så miljøvennlig måte som mulig. Ikke bare av hensyn til oss selv, men av hensyn til land som ikke har de samme mulighetene som oss til å kjøpe seg ut av kriser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fallet i leveransane av mjølk bremsar opp