Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Makten må spres i verdikjeden for mat

Dagligvaremarkedet har stor betydning i hverdagen til folk flest. Derfor er det viktig at hele verdikjeden for mat fungerer godt. Det gjør den ikke i dag.

I Norge har vi høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører i markedet enn i nabolandene våre, skriver Lene Westgaard-Halle. Foto: Mostphotos
I Norge har vi høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører i markedet enn i nabolandene våre, skriver Lene Westgaard-Halle. Foto: Mostphotos

I Norge har vi høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører i markedet enn i nabolandene våre – og det er, i motsetning til hva enkelte hevder, ikke bondens skyld, men i stor grad politikernes ansvar.

Verdikjeden for mat i Norge fungerer ikke optimalt, for det norske dagligvaremarkedet har over tid vært preget av økende konsentrasjon av markedsmakt i deler av verdikjeden. Forbrukerrådet er klare på at dette går på bekostning av nettopp forbrukerne, og at Stortinget må sørge for bedre konkurranse.

Det er likevel viktig å understreke at årsakene til de norske utfordringene er sammensatte. Blant annet geografi, spredt befolkning, klima og andre politiske rammebetingelser, som for eksempel landbrukspolitikken og tollvernet, spiller inn. Det finnes ingen enkel løsning på situasjonen, dersom man har forbrukerinteressene i sentrum.

Jeg er bekymret for at den sunne konkurransen i norsk dagligvare svekkes gjennom ubegrunnede innkjøpsprisforskjeller. En slik diskriminering innebærer for eksempel at en leverandør selger sine varer til ulike priser til de forskjellige kjedene, uten at dette skyldes faktiske og dokumenterbare kostnadsforskjeller i produksjon, distribusjon eller motytelser.

Prisforskjeller som ikke kan forklares ved denne typen forhold, kan altså være ubegrunnede og, avhengig av den konkrete situasjonen, begrense konkurransen. De kommer heller ikke produsentene til gode.

"Jeg liker både konkurranse og forhandlinger, det er en del av et velfungerende marked."

Marked

Det er altså ikke slik at ubegrunnede prisforskjeller fra leverandør alene er årsaken til den dårlige konkurransesituasjonen – men de bidrar, og en rekke av de andre elementene er det vanskeligere å gjøre noe med.

Annonse

Dersom de dominerende aktørene i bransjen sikrer seg fordeler gjennom gjensidig interesse, lojalitet og et avhengighetsforhold seg imellom, slik at de på den måten kan opprettholde og styrke sine posisjoner i markedet, svekkes både konkurransen og markedet, på andre aktørers bekostning.

Jeg liker både konkurranse og forhandlinger, det er en del av et velfungerende marked. Samtidig er det viktig at de dominerende aktørene i bransjen ikke får urimelig store fordeler, og at dominerende aktører faktisk kan utfordres av konkurrenter.

Konkurranseloven forbyr allerede dominerende aktører å operere på måter som skader konkurransen eller å utilbørlig utnytte sin dominerende stilling. Men forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser vil også være en naturlig konsekvens av forhandlinger og konkurranse. Tøffe forhandlinger og sunn konkurranse kommer forbrukerne til gode, det vil vi ikke til livs.

I slutten av mai vil dette komme opp til debatt i Stortinget. Da vil det inneværende storting følge opp det forrige Stortingets enstemmige intensjon, gjennom å gi et klarere signal om at arbeidet med å avdekke konkurranseskadelig prisdiskriminering i dagligvaremarkedet må prioriteres – fordi vi tror det vil styrke markedet.

Bransjen selv og et tverrpolitisk storting mener at konkurransesituasjonen i markedet ikke er god nok. Maktkonsentrasjonen kan altså være et problem. Et problem vi har muligheten til å gjøre noe med. Men både fagmiljøer, bransjen og politikerne er uenige om hvilke grep som bør tas, hvor sterke de bør være og hva konsekvensen av de ulike forslagene vil være. Det er ingen åpenbar løsning alle er enige om.

Det er derfor flere av grepene vi nå foreslår midlertidige, og skal evalueres etter tre år. Fordi vi er ydmyke for at konsekvensene ikke er åpenbare, at faglitteraturen på feltet spriker noe, og at de ulike aktørene i bransjen har ulike meninger. En stor andel av de som uttaler seg om dagligvarebransjen og verdikjeden for mat er skråsikre på at grepene vi nå tar vil føre til X eller Y, basert på hvor vedkommende er ansatt.

På Stortinget er vi mer konservative, noe som reflekteres i forslagene våre. Det eneste vi er sikre på i denne saken, er at ting ikke kan fortsette som før, med en markedsutvikling der maktkonsentrasjonen øker og forbrukerne betaler prisen.

Neste artikkel

Rydd i kjøleskapet og sett proppen i badekaret