Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lever vi i fattig rikdom?

Hvor er lærdommen som ser sammenhenger, som hjelper til med å sette grensene for hva som er rett og galt, hva som er viktig og fylle hjernen med av informasjon?

Er vi beredt? Hva mister vi og hva får vi i denne endringstiden, spør Else-May Norderhus. Foto: Vladimir Kazakov / Mostphotos

Vi lever i et samfunn hvor teknologiutvikling og digitalisering styrer livene og jobben vår mer og mer. I effektiviseringens navn skal alt rundt oss stadig endres. Men, mister vi både mestringsfølelsen og hverandre? Ja, kanskje til og med fotfeste ut fra hvordan samfunnet vårt er bygd opp med fellesskap, solidaritet og likhet?

På skolen endres fagene, undervisningen, fagkunnskapen, det sosiale og elevenes liv.

Bibelverspugging er for lengst byttet ut med Google og prosjekter. Presset endres fra å kunne diktene på rams, til å ha nok likes og flest snapper på en dag. Etikken endres via sosiale medier, som følge av den kommer egoismen mer fram og folkeskikken utvannes på kommentarfeltene.

Respekten og kommunikasjonen endres. Men hvor er lærdommen som ser sammenhenger, som hjelper til med å sette grensene for hva som er rett og galt, hva som er viktig og fylle hjernen med av informasjon? Og hvordan påvirker store digitale endringer folks hverdag? Alle ser vi at utviklingen ikke kan stoppe. Men hva kan vi gjøre for å ikke miste fotfeste, fortsatt være det samfunnet der vi stiller opp for hverandre, hjelper hverandre og der nestekjærligheten ikke forsvant ut fra skolen sammen med bibelen?

De eldste lærte salmeverset utenat og versene endret seg ikke fra dag til dag. Nå er det meste i endring.

Blomstrer vi i dette endringssamfunnet?

Ordet omstilling er positivt ladet. Du skal gå fra det du har, til noe nytt og bedre. Men er det like positivt ladet når du får det nært deg? Ja til noe, men nei til andre ting. Problemet er at du sjelden kan velge hva du vil endre og ikke. Du må bare henge på.

Annonse

For hvor glad blir du når du har det travelt og bare skal ut på et viktig møte. Og AKKURAT da, kommer oppdateringen på PC-en eller iPhone i gang. Hele verden står stille, til den er ferdig. Du får ikke engang sagt ifra om at du er forsinket. Du visste ikke at du trengte de oppdateringene en gang, og hele situasjonen setter i gang stresshormonenes samba. Det stopper ikke der. Dagen fylles av endringer; kua melkes av roboter, elbil-reparasjonen styres fra San Francisco, droner sprer møkka og Adams matkasse tar middagsvalget for deg.

Men mens alt dette nye kommer inn i livet vårt, er det krevende for mange å henge med. De eldste lærte salmeverset utenat og versene endret seg ikke fra dag til dag. Nå er det meste i endring. Ikke selve fakta, men alt rundt.

Hvordan skal samfunnet ta vare på de som sliter med å logge seg inn på Nav.no for å se hvor mye pensjon de har fått eller nettbanken for å betale regningene sine. Servicen har forandret seg. Ringer du Nav nå må du taste mange ganger for å komme til rette folka, og du får høre samme sangen gjentatte ganger før det endelig dukker opp noen på den andre sida av linja.

Nå er det din PC eller iPhone som er bindeleddet til verden. Hvordan får vi alle med i denne endringsverden? En skjerm og et nett kan gjøre mye bra. Men, vi blir sårbare.

Hvordan ivaretas sikkerheten? Hva skjer om vi mister nettet? Er vi da forberedt? Angrepene er også i endring. Tidligere hærføring byttes ut med hacking på nett, utkobling av strøm, missiler og droner? Er forsvaret forberedt på det, og er heimen din forberedt? Er matlager og aggregat på plass?

For nå elbil-batteriet er tomt, mobilen svart, og butikken mangler nettkontakten med banken din, er du da forberedt? I tidligere tider hadde mange en hageflekk med poteter og grønnsaker, fiskeutstyr, ei jaktrifle, et mel- og kornlager og samt vedovn. Sånn er det ikke i dag.

Er vi beredt? Hva mister vi og hva får vi i denne endringstiden? I gode tider gjør det muligens livet enklere med teknologiutvikling og økt digitalisering. Men i dårlige tider kan det gjøre oss mer sårbare. Og det er betimelig å ta en sjekk om vi er rustet for dårligere tiden, slik det geopolitiske bildet er nå.

Det er lenge siden forrige krig i Norge, og de truslene som er i det internasjonale bildet tar vi ikke helt på alvor. Det er så lett å tro at ikke noe skjer oss. Og heldigvis har vi hatt allianser og samarbeid med resten av Europa, og det har vært en stor styrke. Men forvokste guttunger med sterke psykisk ustabilitet skal styre de største landene i verden. De lever i en verden som fortoner seg langt fra vår, hvor dugnadsånden fortsatt er sterk og der nestekjærlighet, fellesskap og solidaritet har vært og fortsatt er et godt grunnlag for folket. Men det tynnes ut her også. Hva da?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ikke min konklusjon, Rambøl