Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

La det lysne av dag over landet

Trygghet for alle har fått ny relevans i disse koronatider, ikke minst med tanke på mat.

Trist: Det er trist å se at bønder ikke ser muligheten til å drive videre. At små bruk legges ned, eller «spises» opp av større bruk i nærområdet, skriver Else-May Norderhus. Foto: Mostphotos
Trist: Det er trist å se at bønder ikke ser muligheten til å drive videre. At små bruk legges ned, eller «spises» opp av større bruk i nærområdet, skriver Else-May Norderhus. Foto: Mostphotos

Trygghet for mat, bopel og jobb er viktig for oss alle. Denne erkjennelsen lå til grunn da vi i Norge løftet oss fra fattigdommen på tidlig 1900-tallet til dagens rikdom. Det skjedde gjennom både samarbeid og kamp. Underveis – i sen mellomkrigstid – skrev arbeiderdikteren Arne Paasche Aasen den optimistiske sangen «Frihetens forpost», og linjene «Se det lysner av dag over landet». Mye har skjedd siden, men vi kan igjen kjenne behov for den samme følelsen.

Trygghet for alle har fått ny relevans i disse koronatider, ikke minst med tanke på mat. For hvert bruk som legges ned, kommer usikkerheten for om vi noen gang greier å nå de viktige målene for matproduksjon og selvforsyningsgrad. Det er trist å se at bønder ikke ser muligheten til å drive videre. At små bruk legges ned, eller «spises» opp av større bruk i nærområdet. I min hjemkommune Halsa var det mange små bruk da jeg vokste opp i forrige århundre. I dag er det tre store og noen få småbruk igjen. Og Halsa har blitt til Heim..

Det norske folk trenger trygghet for at det er mat i butikkene også framover. Vi vil ha trygg, god og gjerne norskprodusert mat. Jeg er i hvert fall blant dem som ser etter opprinnelsesland på pakken når jeg kjøper kjøtt på butikken. Og aller helst vil jeg ha gulrot og villsau fra Smøla og ost fra Tingvoll. Da handler det både om trygghet og lokal stolthet.

Arbeiderpartiet og jeg har lenge vært opptatt av at vi må få på plass beredskapslager av korn og såfrø. Det siste halvåret har flere fått øynene opp for behovet, men vi har dessverre en høyreregjering som lukker øynene. Pandemien gir grunn til uro for neste års høsting og produksjon. Vil verden klare å produsere nok mat? For å sikre oss best mulig, bør vi øke selvforsyningsgraden her hjemme. I dag er den i underkant av 50 prosent – resten må importeres. Med viruset herjende i store matproduserende land, er mye usikkert. Uansett bør det være en vekker, for dette kan skje igjen.

"Vi må sørge for at bønder i Norge kjenner seg trygge på at bruket deres er drivverdig, at de har en arbeidsplass de kan leve av."

Annonse

Vi må sørge for at bønder i Norge kjenner seg trygge på at bruket deres er drivverdig, at de har en arbeidsplass de kan leve av. Jordbruket er bærebjelken i Distrikts-Norge. Hver bonde gjør en viktig innsats for fellesskapet. Det settes også pris på, med stor aksept for at det årlig går titalls milliarder fra felleskassa til landbruket.

Altfor mange jobber altfor mye, men sliter likevel med å få endene til å møtes. Nå må vi redusere inntektsgapet mellom de som jobber i jordbruket og andre yrkesgrupper. Det må rett og slett lønne seg å drive garden. Da trengs det en ny regjering med en tydeligere politisk profil, slik at optimismen i jordbruket øker. Arbeiderpartiet har skjerpet landbrukspolitikken de senere årene, og står klare til å lede en slik regjering.

Mange opplever at matbudsjettet er rimelig stort i løpet av en måned. Men jeg tror de aller fleste tenker at prisen de betaler stort sett går til bonden. Dessverre er det matkjedene og logistikkleddet som stikker av med de største summene. I Ap har vi lenge vært opptatt av å bedre maktbalansen i verdikjeden, levert flere konkrete forslag som har blitt stemt ned av høyrepartiene. Vi er utålmodige og vil sette fart på dette, om vi vinner valget neste høst.

Videre har vi alltid kjempet for å beholde og styrke kanaliseringspolitikken, noe vi fortsatt gjør. Og vi mener det er nødvendig å sikre melkeproduksjonen i distriktene og justere til lavere kvotetak. Vi vil sikre et sterkt importvern, bygge videre på samvirkemodellen og øke bærekraften ved økte tilskudd til utmarksbeite, setring, klimatilpassing og investering i jord. Så må vi som forbrukere bli flinkere til å spise opp maten vi kjøper. Det handler om økt respekt for mat, noe som vil gagne jordbruket over tid. Vi mener det er behov for en matkastelov, og at rutiner og systemer overfor alle typer forbrukere skjerpes og blir mer bærekraftige framover.

Arbeiderpartiet vil føre en politikk for et sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet. Et mer rettferdig Norge handler om mer enn skole, inntektsutjevning og arbeid til alle. Det handler om makt og mulighet til å bygge en framtid i lokalsamfunnet ditt, der du bor og føler deg hjemme. Derfor er hele distriktspolitikken skjerpet, og gjennomsyrer de ulike delene av vårt nye forslag til partiprogram. En tydeligere Ap-profil med vektlegging av styrket velferdsstat og løfting av statlig industripolitikk, bygger opp under det samme. Utbyggingen av velferdsstaten var en hovedgrunn til at 1970-tallet ble «Distrikts-Norges gylne tiår», og industriarbeidsplassene må i all hovedsak komme utenfor de store byene.

Med en ny, Ap-ledet regjering neste høst, bør det derfor være godt håp om at den gamle følelsen kan komme tilbake: Se det lysner av dag over landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi kan ikke bli generasjonen som solgte ut ressursene våre