Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kyst- og Fjord-Norges bompenger

Den norske kyst- og fjordbefolkningen har betalt bompenger i hundre år, det har bare gått under et annet navn: ferjebillett.

Fergebillett: Som ferjepassasjerer har bilistene derimot akseptert at det skal betales, selv om tilbudet forblir som det er. Foto: Siri Juell Rasmussen
Fergebillett: Som ferjepassasjerer har bilistene derimot akseptert at det skal betales, selv om tilbudet forblir som det er. Foto: Siri Juell Rasmussen

Arbeiderpartiet vil ha et mer rettferdig Norge. Da må folks hverdagsutfordringer møtes med samme respekt og alvor, uavhengig av hvor i landet man bor.

De som så statsministerens NRK-sendte opptreden i stortingssalen sist onsdag, fikk bekreftet at så ikke er tilfelle for tiden. Hun måtte svare på en rekke spørsmål om ferjeopprøret, ledet an av Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik.

Den helt store forståelsen var ikke det som preget statsministerens svar. Noe som for så vidt er til å skjønne. Det kan virke som vi har en sliten regjering. Og når man er sliten, kommer gjerne det ektefølte til syne.

Påpekninger av at hoppet i folks ferjeutgifter kommer på toppen av høyreregjeringens kutt i pendlerfradraget, kommenterte hun ikke. Påpekninger av at mange kystfylker hadde fått svekket sin økonomi – til dels kraftig – gjennom regjeringens omlegging av inntektssystemet, snakket hun seg bort fra. Budskapet var at ferjefylkene hadde mer enn nok penger, og at omleggingen til elferjer er godt kompensert fra statens side.

Avstanden til folks hverdagserfaringer ble påfallende stor. Det samme kan sies om avstanden til landets lokalpolitikere, som skal få budsjettene til å gå i hop. Inntrykket jeg selv satt igjen med, var at vi har en statsminister som er preget av høstens valgresultat: Hvor velgerne raderte Høyre/Frp ut fra maktposisjoner i store deler av landet – og det oppleves tungt.

Samtidig klarer jeg ikke å fri meg fra tanken om at ferjefolket befinner seg i en annen politisk kategori enn byområdenes bilister. I spørretimen pekte Ap- representantene på kontrasten mellom ferjeopprør og bompengeopprør: Folks hverdagsliv berøres sterkt av hoppet i ferjekostnader, uten at høyreregjeringen gjør annet enn å skylde på lokalpolitikerne. Men da regjeringens liv ble berørt under fjorårets valgkamp, avbrøt statsministeren sitt møte på Island, reiste hjem og la store penger på bordet.

Og da Hadia Tajik i midten av desember gikk ut med støtte til ferjeopprøret på sin Facebook-side, og fikk positive tilbakemeldinger i kommentarfeltet, kom også denne raskt: «Hva med bompengene!?» Ja, hva med dem – i denne sammenhengen?

Rettferdig klimaomstilling betyr at byrder og gevinster ved omstillingen må være rettferdig fordelt.
Annonse

Tau-ferja var en hverdagslig del av Hadias oppvekst i Bjørheimsbygd. Selv vokste jeg opp på Nordmøre, og måtte ta tre ferjer om jeg skulle komme meg fra Halsa til Molde. Det var aldri gratis, spesielt ikke da jeg begynte å kjøre bil.

Den norske kyst- og fjordbefolkningen har betalt bompenger i hundre år, det har bare gått under et annet navn: ferjebillett. Man kan spørre seg hvorfor så få har protestert mot dette, når man ser reaksjonene mot bompenger i noen av våre største byer. Det handler jo om det samme: brukerbetaling for å benytte seg av fellesskapets infrastruktur for biler.

I den grad det har vært en folkelig aksept for bompenger, har det handlet om at folk har betalt for noe de opplever som en bedring av egen framkommelighet som bilister. Det har også bidratt til betydelige forbedringer av veinettet og at viktige prosjekt har kommet på plass raskere.

Bompengeopprøret var først og fremst et byfenomen som oppstod med de såkalte bypakkene, der bilistene måtte ta en større andel av regningen for utbygging av kollektivtrafikken.

Som ferjepassasjerer har bilistene derimot akseptert at det skal betales, selv om tilbudet forblir som det er. Ferjeopprøret vi nå ser, har likevel noen paralleller til bompengeopprøret som toppet seg i fjor.

For det første den markante kostnadsøkningen for folk, spesielt i Møre og Romsdal og Nordland. For det andre, og kanskje like viktig, den miljø- og klimapolitiske begrunnelsen. Dette er en kjernesak for Arbeiderpartiet, og burde være det for alle partier som tar klimatrusselen på alvor: I et mer rettferdig Norge, må den nødvendige klimaomstillingen skje på en rettferdig måte.

Rettferdig klimaomstilling betyr at byrder og gevinster ved omstillingen må være rettferdig fordelt. Da vil aksepten vokse, sammen med sjansene for å lykkes. Da er det en god ting at de som har råd til å kjøpe de dyreste Tesla-ene, betaler vanlig moms, slik Arbeiderpartiet foreslo i sitt budsjettalternativ for 2020.

Og en tilsvarende dårlig ting, dersom den viktige omleggingen til elferjer skal bekostes – mer eller mindre alene – av vanlige folk som er avhengig av ferje. Det er jo først og fremst Norges samlede klimaregnskap dette handler om.

For den jevne kvinne og mann i Kyst- og Fjord-Norge, er det tross alt viktigst å komme seg på jobb og fritidsaktiviteter, uten at det skal koste skjorta.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygdeutviklingsmaset