Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimabonden

I omstillingen til et mer klimavennlig jordbruk, må målet være at det som kommer, skal være bedre enn det som var.

Knusktørt: Jordoppbyggende landbruk er en viktig bestanddel i en landbruksklimastrategi, skriver Nationens spaltist. Foto: Simin Zoran / Mostphotos

Pekefinger og nedlatende moralisering er en blindvei mot det klimavennlige samfunnet. Omstillingen må være rettferdig, og gi folk optimisme og framtidstro, der de bor. Det er slik vi lykkes. Også i landbruket, der potensialet er stort.

«Lavutslippssamfunnet» er et moteord, men forteller bare halve sannheten om hvordan vi skal leve godt, uten å skade klimaet. Klimaregnskapet har ikke bare en «utgiftsside», i form av utslipp, men også en «inntektsside» i form av binding og henting. I debatten har det vært noe fokus på skog, men mindre bevissthet om jord. Om mold. Tiden er inne for å endre på dette.

«Reint teoretisk vil alt menneskeskapt CO2 kunne hentast ned att gjennom praktisering av det me kallar regenerativt landbruk». Dette sa professor Dag Jørund Lønning til avisa Hordaland, da han i fjor holdt foredrag for førti bønder og Ap-ordfører Hans Erik Ringkjøb på Voss. Jordoppbyggende landbruk, som det òg kalles, er utgangspunkt for prosjektet «Karbonfangst i Vossajordbruket».

Det legger følgende kjensgjerning til grunn: Store mengder karbon lå tidligere bundet i det øverste jordlaget. Nå er over halvparten sluppet ut i atmosfæren, men svært mye kan hentes tilbake.

En bondes hovedoppgave i fellesskapet vårt, er ikke å redde klimaet, men å produsere god, trygg og – ikke minst – nok mat. Det er også en grense for hvor kostnadskrevende produksjonen kan være pr. enhet. En del av nybrottsarbeidet vi her snakker om, er å kombinere agronomi og teknologi. Begge deler må utvikles videre, og spille sammen. Jordpakking ved bruk av store maskiner, er en vesentlig årsak til at jorda binder langt mindre karbon enn før.

Denne utviklingen har pågått lenge. Jordoppbyggende landbruk er derfor ingen quick fix. Det er likevel oppløftende at det ikke bare er CO-bindingen/hentingen som går opp. Selv om det er snakk om små gårder, viser erfaringene fra forsøk som så langt er gjort i blant annet USA og Australia, at også avlingene per dekar øker.

Annonse

Alvoret ligger der svært konkret for dem som jobber tettest på naturen.

Uansett vil dette bare være en av mange brikker i arbeidet med et mer klimavennlig landbruk. På kort sikt må mye annet skje i tillegg, også tilpasning til det vi allerede ser av klimaendringer. En sak om dette kommer snart opp i Stortinget, fordi fem Ap-representanter har levert inn det felles representantforslaget «om klimatilpassing av jordbruket for trygg matproduksjon basert på norske ressurser».

Blant dem er vår landbrukspolitisk interesserte og kyndige partileder Jonas Gahr Støre, og vår dyktige talsperson på feltet, Nils Kristen Sandtrøen.

Blant punktene om styrket beredskap for såkorn- og frø, samt evaluering av kvote- og strukturutviklingen i et sårbarhetsperspektiv, er også oppgradering av vannløp og investeringer i vanningsanlegg spesifikt nevnt. Behovet for både grøfting og vanningsanlegg viser hva klimaendringene handler om – både økte nedbørsmengder og flere tørkeperioder. Alvoret ligger der svært konkret for dem som jobber tettest på naturen.

Norske bønder har en stolt omstillingshistorie. «Det store hamskiftet» på 1800-tallet lærte vi om i historietimene. Vi som har vært i et moderne fjøs, vet at det ikke stoppet der. Det har alltid vært murring og kontroverser, både mellom generasjoner på gården og mellom næring og myndigheter. Ofte med god grunn, men ikke alltid.

I omstillingen til et mer klimavennlig jordbruk, må målet være at det som kommer, skal være bedre enn det som var. Det krever framtidsrettet samspill mellom næring, forskning, industri - og myndigheter. Vi trenger ordførere og en regjering som vil bøndene vel, og spiller på lag både politisk og økonomisk.

Med disse forutsetningene på plass, lykkes vi. Eller som vi sier på nordmørsk i optimistiske øyeblikk: Det bli' ta, sjø.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En mer kraftfull politikk for Nord-Norge