Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har du juletid?

Hvert år skjer det. Julen starter så altfor tidlig. Og hvert år reagerer vi som er litt over gjennomsnittlig opptatt av juletradisjoner med oppgitthet.

Jeg er en av dem som forsvarer de gode, gamle juletradisjonene, som henter mitt eget juletre i skogen, skriver Lene Westgaard-Halle. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Julemarsipanen kommer i hyllene allerede i september, julepynten i butikkene i oktober, og 1. desember pyntet jammen meg naboen juletreet!

Og hvert år reagerer vi som er litt over gjennomsnittlig opptatt av juletradisjoner med oppgitthet, kanskje et litt surt innlegg på Facebook, ja til og med innlegg i avisen. I år er det for øvrig ifølge disse innleggene ikke lov for nissen å si «er det noen snille barn her», for da kan de slemme barna bli krenket.

Kanskje er det mørketiden som gjør oss litt mindre rause. Kanskje er det tanken på alle julegavene man ikke har handlet, eller stresset mange av oss står foran, og så blir vi minnet på det gjennom julemarsipanen allerede i september.

Jeg er en av dem som forsvarer de gode, gamle juletradisjonene, som henter mitt eget juletre i skogen, som kjemper for at juletreet ikke skal pyntes før lille julaften, at vi skal i kirken på julaften og at julen skal ut tyvende dag jul (nei, ikke tyvende januar).

Tradisjoner er viktig i en stadig mer kapitalistisk og markedsdominert juletid. Det er en motvekt til alt det uekte, det føles trygt, godt og riktig. Selv forsøker jeg også å handle julegaver lokalt og kortreist.

Jeg syns det er hyggelig å holde liv i sentrum, og selv om jeg ikke kan forestille meg et liv uten internett, er det lite som er koseligere enn å handle i lokale butikker i julestria, dog med måte.

Så til alle dere som blir opprørt over at naboen nå har kjøpt seg et juletre av plast (!) - og ja, det er sikkert derfor han pynter det allerede første uken i desember - dere har min dypeste sympati.

Tradisjoner er fint, men det er likevel ikke det viktigste når vi feirer jul i 2018. I en verden som stadig går fortere, hvor det blir vanskeligere og vanskeligere å rekke alt, tror jeg det vi trenger aller mest til jul er å bli mer rause med hverandre. Ikke rause på gavefronten, men rause med tid.

Annonse

Når brukte du sist tid på å hjelpe en fremmed?

Tid har blitt vårt aller største knapphetsgode, det vi mangler og det vi trenger. Samtidig er det nettopp tid som gir julestemning. Et julepyntet hjem er kun et tomt skall, hvis vi ikke tar oss tid til å være til stede – og skape julestemningen.

Til jul i år ønsker jeg meg et Norge som har med tid til hverandre. Tid med familie og venner. Tid til å sette seg ned med en kopp kakao og slå av en prat med noen som ikke får så mye besøk. Jeg ønsker jeg meg at vi bruker mindre tid i butikkene, mindre tid på stress og mindre tid på å irritere oss over det nye plastjuletreet til naboen.

Juletid bør være noe annet. Vi kan stresse hele resten av året, men er det et tidspunkt vi bør ha mer tid til hverandre, så er det nå.

Når brukte du sist tid på å hjelpe en fremmed? En som trenger litt av din tid, men kanskje ikke kan gi noe annet tilbake enn takknemlighet?

Julen bør gjøre oss rausere. Flinkere til å stille opp for andre. Til å ta i et tak for frivilligheten, ved en julegryte eller et suppekjøkken. Kanskje kan du invitere noen hjem til deg til jul som ikke har noen andre å feire med? Kanskje kan du bare kjøpe en ekstra gave og legge den under juletreet til en familie som ikke har så mye å rutte med?

For mange har 2018 vært et godt år. For enkelte på Løvebakken kanskje et år man helst vil glemme. Uansett hva din opplevelse av 2018 har vært, kanskje 2019 er året hvor du i stedet for å angre på alt du spiste i 2018 skal være året nyttårsforsettet ditt er å være raus. Være raus med andre, og raus med tiden din.

La 2019 bli året hvor du bruker mindre tid på å irritere deg over når den første julemarsipanen kom, og mer tid på det som virkelig betyr noe, andre mennesker. God jul og godt nytt år!

Lene Westgaard-Halle skriver fast i Nationens spalte Fra Løvebakken. De andre spaltistene er Geir Pollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Else-May Botten og Tore Storehaug.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om ufisk og østlendinger