Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsvaret er ikke et distriktspolitisk virkemiddel

I Norge lever vi trygge liv. Samtidig ser vi stadig en stadig økende uro i verden rundt oss. Derfor trenger vi et forsvar for å møte den nye hverdagen.

Har satset: Forsvarsbutsjettet er økt med 30 prosent siden 2013. Her er søkere til cybertekniker i cyberforsvaret på opptaksprøve. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

De siste årene har verden blitt et mindre trygt sted. Vi ser et mer selvhevdende Russland, spredning av internasjonal terrorisme og flere digitale angrep. Den globale og regionale spenningen har økt. Det trengs mer kampkraft og bedre beredskap. Det trengs for å forsvare landet og verdiene våre, tryggheten og friheten vår.

Forsvarsbudsjettet er økt med hele 30 prosent siden 2013, nettopp fordi vi skal ta vare på Norge og fortsatt kunne leve trygge og gode liv.

I dag er vi mange nordmenn som tar friheten for gitt. Vi har vokst opp i et land uten konflikter, og for mange av oss kjenner vi krig og konflikt bare gjennom media eller gjennom fortellinger fra foreldre og besteforeldre. Heldigvis. Sånn skal det fortsatt være.

Der for eksempel Senterpartiet lytter til særinteresser, lytter Høyre til Forsvarssjefens råd. Der Senterpartiet er opptatt av gamle strukturer og baser, er Høyre opptatt av reell forsvarsevne og reell kampkraft.

Norsk forsvarspolitikk handler om trygghet. Det handler om frihet. Det det ikke handler om, er distriktspolitikk. Forsvaret er ikke, og skal ikke være, et distriktspolitisk virkemiddel. De skal beskytte distriktene, ikke sysselsette dem. Dessverre ser vi at enkelte partier forsøker å bruke nettopp distriktspolitikken som brekkstang når vi diskuterer forsvarspolitikk. Det er uansvarlig og farlig. Forsvaret skal sikre Norges suverenitet, våre rettigheter som nordmenn og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

Der for eksempel Senterpartiet lytter til særinteresser, lytter Høyre til Forsvarssjefens råd. Der Senterpartiet er opptatt av gamle strukturer og baser, er Høyre opptatt av reell forsvarsevne og reell kampkraft. Senterpartiets forsvarspolitikk gir Forsvaret økte utgifter til eiendom, ikke økt kampkraft. Der Senterpartiet henger seg opp i antall soldater, utruster Høyre Heimevernet med nye våpen, nytt samband, en bedre logistikkløsning, hundrevis av nye kjøretøy og jevnlige øvelser. Det er sånn vi bygger et sterkt forsvar.

Annonse

Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er Nato-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Atlanterhavstraktatens artikkel 5, om at et væpnet angrep mot én eller flere allierte skal betraktes som et angrep på alle, har vært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk i snart 70 år.

I en tid hvor nasjonalisme og alenegang dominerer, folkeretten brytes og vi ser uenighet om mål og midler i internasjonalt samarbeid for fred og stabilitet, blir Nato og et sikkerhetsfellesskap på tvers av landegrensene enda viktigere. Få land i Nato bruker mer penger på forsvar enn Norge per innbygger. Men det er likevel avgjørende at vi holder fast ved Natos vedtak om en ytterligere økning av forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent av BNP, nå er vi på 1,8 prosent.

Høyre har stanset nedbyggingen av Forsvaret og sikret en solid oppbygging. Forsvarsbudsjettet er økt med 30 prosent siden 2013, fra 43 milliarder til nesten 60 milliarder. Forsvarets operative evne er nå vesentlig bedre enn før regjeringen overtok og Forsvaret har gått fra å være en budsjettaper til å bli en budsjettvinner hvert år. Men økningene må fortsette de neste årene.

Vi kan være stolte av forsvaret vårt. Norge har en godt utrustet hær med dyktige og erfarne soldater, og vi har et landsdekkende og modernisert heimevern. Sjøforsvaret har ubåter og nye og operative fregatter som jevnlig er ute på lange tokt. Luftforsvaret er i beredskap 24 timer i døgnet for å vokte norsk luftrom. Forsvarets gamle våpensystemer blir byttet med: 52 nye jagerfly, nye ubåter, nye maritime overvåkingsfly, nytt kampluftvern, nytt artilleri til hæren, nye kystvaktskip, nye panservogner og nye håndvåpen.

Hele Forsvaret øver nå mer enn før. Sjøforsvaret seiler mer i nord, hæren øver mer og hele heimevernet skal for første gang på mange år øve årlig. Norge har spesialstyrker i verdensklasse som er en etterspurt kapasitet i Nato. Cyberforsvaret beskytter Forsvarets infrastruktur, og Etterretningstjenesten bidrar til å gi Forsvaret et komplett bilde av hva som foregår. Alt dette gir Forsvaret muligheten til å svare på truslene i en moderne konflikt.

Derfor må vi bygge morgendagens forsvar. Vi kan ikke basere forsvaret av landet vårt på distriktspolitikk, eller hvordan det var i 1990. Vi må se på hvilke behov vi får i 2030.

I januar 2019 annonserte forsvarsministeren 500 millioner kroner ekstra til det digitale forsvaret av Norge. Alt dette handler om å forandre forsvaret for å bevare et tryggere Norge, så vi fortsatt kan leve trygge og gode liv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tiltak på overtid