Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flytt makta nærmere folk

10. juni blir en merkedag i norsk politikk. Da skal endelig Finnmark og Troms, Viken, Vestfold og Telemark og Ålesund kommune deles ved vedtak i Stortinget.

Det koster penger å sikre beslutninger og gode tjenester nær folk, men det er det verdt, skriver Tobias Drevland Lund. Foto: Mariann Tvete
Det koster penger å sikre beslutninger og gode tjenester nær folk, men det er det verdt, skriver Tobias Drevland Lund. Foto: Mariann Tvete

Selv om det ikke formelt trer i kraft før 1. januar 2024, så er dette starten på å reversere noe av den sentraliseringspolitikken som har rådet i regjeringskontorene altfor lenge, men særlig under den tidligere borgerlige regjeringa. Rødt har fra starten av vært sterke motstandere av kommune- og regionreformen. Derfor foreslo vi så sent som i oktober 2018 i Stortinget at alle tvangssammenslåinger av fylker skulle stanses.

Solberg-regjeringa sine tvangssammenslåinger av fylker har møtt på stor motstand i befolkningen. Til syvende og sist handler det om en sentralisering av demokratiet og tjenestene til innbyggerne, som Ap-veteran Martin Kolberg presist uttalte tidligere i år. Med regionreformen kom også store lovnader om desentralisering av oppgaver, noe som ble erklært som et av hovedmålene i regionreformen. Regionreformen har likevel i realiteten ikke inneholdt desentralisering av oppgaver av større betydning.

Solberg-regjeringa sin regionreform er et resultat av et politisk kompromiss som ingen ville ha. Høyre og Fremskrittspartiet er tilhengere av å avvikle hele det regionale forvaltningsnivået, mens Kristelig Folkeparti og Venstre vil beholde det. Resultatet ble det vi ser i dag. En reform som bærer preg av lite og mangelfull utredning av kostnader og konsekvenser i forkant.

Få oppgaver av stor betydning overført til de nye fylkeskommunene. Sist, men ikke minst ingen vilje til å lytte til et flertall i befolkningen og blant de folkevalgte politikerne i fylkene som ble overkjørt. En reform som ingen vil ha, bygd på tvang, er et dårlig utgangspunkt for en reform.

Vi kan ikke bygge nye First Price-fylkeskommuner. Rødt har derfor vært tydelige på at merkostnader knyttet til deling må kompenseres av staten. Det koster penger å sikre beslutninger og gode tjenester nær folk, men det er det verdt. Samtidig mener Rødt som hovedregel at Statsforvalteren bør følge de til enhver tid gjeldende fylkesgrensene, slik det har vært for alle fylkene tidligere (med unntak av Oslo og Akershus).

Det regionale folkevalgte nivået er viktig for å løse klimakrisa, stimulere til å bygge nye grønne arbeidsplasser, gi ungdommer en god utdanning, styrke kollektivtransporten, tannhelsen og kulturlivet. For at dette skal gjøres best, må det baseres på tillit og aksept fra innbyggerne i de berørte fylkeskommunene og ikke med overkjøring av lokaldemokratiet slik Solberg-regjeringa har drevet med.

Annonse

Nærhet mellom befolkningen og dem som tar beslutninger er helt grunnleggende for å i størst mulig grad sikre et levende demokrati. Likevel skulle Rødt helst også sett at også Innlandet og Vestland ble delt, men registrerer at det ikke skjer i denne omgang. Det betyr derimot ikke at kampen er over!

Rødt er også glade for at regjeringa foreslår at tidligere Haram kommune i sin helhet skilles fra nåværende Ålesund kommune. Folkeavstemninga avholdt 3. mars 2022 om Haram skulle ut av Ålesund, ga et klart resultat som tilsier at Stortinget har god dekning for å gå inn for å skille hele Haram ut fra Ålesund.

Rødt har som med regionreformen også vært klare motstandere av kommunereformen. Vi mener at ingen kommuner skal slås sammen med tvang eller uten at det er godkjent gjennom en folkeavstemning i hver av de berørte kommunene.

Rødt er også tilhengere av å oppløse kommuner og fylkeskommuner som har blitt slått sammen uten et dokumentert flertall blant innbyggerne i hver av dem. Derfor skulle vi gjerne sett at regjeringa la til rette for å dele opp flere tvangssammenslåtte kommuner enn Ålesund også i denne omgang, da det var en hel rekke kommuner som ble tvangssammenslått av den forrige regjeringa.

Blant annet belyser Sigurd Berg Aasen, Morten Mosberg, Per Gunnar Stensvaag og Vidar Ertzeid i et innlegg i Nationen motstanden som finnes i Søgne mot tvangssammenslåinga de ble utsatt for med Kristiansand.

Tidligere i mai kom gladnyheten om at det også kan gå mot deling av «Norges rareste kommune», Kinn.

I den sammenheng ble jeg gjort oppmerksom på et brev fra kommunalminister Gjelsvik til Statsforvalteren i Vestland der kommunalministeren blant annet skriver at dersom en eventuell deling av Kinn kommune skal kunne bli vedtatt i tide til at de to eventuelle nye kommunene kan tre i kraft fra 1. januar 2024, må kommunestyret i Kinn kommune behandle saken om deling senest 1. september 2022.

Det kan ikke oppfattes på noen annen måte at dette også må være en reell mulighet også for andre kommuner å søke om deling innen 1. september. Det er på tide å flytte makta nærmere folk!

Neste artikkel

Acer-dommen bør til Høyesterett