Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En eksperimentell plan, Bollestad!

Skrantesyken (CWD) har satt kompetanse opp mot hverandre.

CWD: I 2017-2018 ble villreinstammen i Nordfjella slaktet ned på grunn av CWD. Nå skal 1800 bukker i villreinstammen på Hardangervidda slaktes ned. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Skrantesyke er en svært alvorlig sykdom for hjortedyr som fører med seg lidelse og sikker død for smittede dyr. 19 positive prøver funnet i Nordfjella sone 1, har blitt tatt svært alvorlig. Så alvorlig at hele villreinbestanden i Nordfjella sone 1 ble slaktet ned. 2500 dyr ble avlivet. Til høsten skal nye 1800 storbukker på Hardangervidda gå i døden om landbruksminister Bollestad får det som hun vil det.

Å imøtekomme naturens utfordringer med matematiske formler og statistikk, er ikke alene et godt grunnlag for god naturforvaltning. Det må sammenstilles med kunnskap til hvordan dyr lever i pakt med naturen. Da dannes et bredere bilde for trygg forvaltning.

Villrein på Hardangervidda er Europas største gjenlevende stamme. Likevel er den rødlisteartet og er sårbar for endringer. Til høsten skal hele 1800 storbukk skytes for å bidra til 90 prosent sikkerhet for at denne villreinstammen er fri for CWD-smitte. Er disse smittefrie, er planen å flytte deler av denne villreinstammen til Nordfjella sone 1, for å bygge opp igjen stammen der.

Tidligere landbruksminister Jon Georg Dahle (Frp) vedtok nedslaktingen av villrein på Nordfjella, og lovde samtidig at det raskt skulle flyttes nye dyr dit. Men, hvorfor slik hast? Er det gjort nødvendige tiltak på Nordfjella for å være sikker på at smitten i området er borte? Hvorfor er det fortsatt saltsteiner der?

Vet vi sikkert at sauene som er der ikke tar med seg smitte? Hva vet vi om smittefaren knyttet til andre hjortedyr der? Hvem kan si at området allerede nå er klarert for nye friske dyr? I tillegg er det gode grunner til å bruke lengre tid på nedslaktingen av storbukken, for å hindre for store konsekvenser for villreinstammen på Hardangervidda.

Med en betydelig reduksjon av storbukkene og noen harde vintrer, kan denne nedslaktingen få alvorlige følger for stammen.

Sett i lys av tidligere erfaringer med å flytte villrein fra ett sted til et annet, viser at de som blir hentet fra områdene rundt, finner tilbake til området de kom fra. Hvordan kan vi stole på at det ikke skjer denne gangen? Ansvarlig statsråd må ta ansvar for at en rødlisteartet villreinstamme nå blir utfordret.

Annonse

Det kan se ut som forvaltningen nå operer på et eksperimentelt grunnlag, framfor kunnskapsbasert forvaltning. Det ville vært tryggere å bruke mer tid på friskmeldingen av både villrein på Hardangervidda og området i Nordfjella.

Realiteter rundt årets jakt: Om statsråden kjører dette løpet, tar hun ikke innover seg de kritiske lokale røstene fra Odda fjellstyre, Røldal fjellstyre, Kvalsnes-Fresvik Utmarkslag, Vestfjell grunneierlag, Hamaren Jaktfelt Møsstrond, Røldal grunneierlag, Reinsdyrutvalget og Odda grunneierlag m.fl. Planen er å starte jakten tidligere og med mange flere bukkekort. Om Bollestad og hennes etater bare turer på videre, vil resultatet kunne være svært begredelig for villreinstammen etter årets jakt.

Vi vil kunne se en skjev kjønnsfordeling, mye ungbukk som ikke greier å ta de samme oppgavene som storbukken, økende antall simler, paringstiden skyves på og forsinkelser bidrar til at kalvene fødes seint og simlene blir ikke godt nok restituerte til vinteren kommer. Da kan neste vinter bli en for hard prøvelse for mange villrein. Problemene vedvare over tid og kunne påvirke villreinstammen betraktelig. Hvordan består denne situasjonen testen til å følge forvaltningsloven?

Hvilke konsekvenser vil dagens vedtak få? Dette vil stresse flokkene, det vil ha stor påvirkning på bukkene sin bruk av arealet på Hardangervidda. Det kan gå like galt som det gikk i området rundt Hardangerjøkulen da det ble jaktet så hardt på storbukkene for 20 år siden. Der har det fortsatt ikke kommet bukker tilbake til beiteområdet. Det er bukkene som graver fram maten om vinteren, og simlene med sine horn kan jage bort bukkene fra matfatet.

Med en betydelig reduksjon av storbukkene og noen harde vintrer, kan denne nedslaktingen få alvorlige følger for stammen. Dette kan man unngå ved å bruke lengre tid på denne fellingen. Det vil også være smart med tanke på fortsatt smitte i Nordfjell-området. Eksperiment foran trinnvis kunnskap på en så viktig villreinstamme, er uforsvarlig.

Planen har logiske brister hele veien og bør endres! Man burde brukt tiden på forsikre seg om at smittefaren er over på Nordfjella, og foretatt en rekke tiltak som trygger stammen for framtida. For lite er gjort i så måte. Hva hjelper det om villrein fra Hardangervidda er frisk, om den skal flyttes til Nordfjella og bli smittet?

Mattilsynet mener at omsynet til dyrevelferd må vike for omsynet til dyrehelsen med tanke på at det er en viss sjanse for at det finnes smitte på Hardangervidda. Det burde være unødvendig å utsette dyrene på Hardangervidda en slik belastning dette kvotetaket vil medføre.

Tiden er knapp mest på grunn av gamle lovnader. Hvordan kan vi tillate at vi utsetter hele villreinstammen på Hardangervidda med spekulative eksperiment, når den allerede nå er en utsatt rase som vi bør ta vare på – ikke saldere på? Dette eksperimentet bør stoppes nå!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Domstolar og politikk