Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vommas potensial, også etter COP26

Økosystemene er grunnlaget for alt liv og vår sivilisasjon. Prosessene i økosystemene består av at kretsløpene for vann og mineraler aktiviseres av levende organismer gjennom å bruke energi fra sola.

I naturen har beitedyr en viktig oppgave i å stimulere økosystemprosessene. Når graset bites av trigges det til å sette nye skudd for å overleve, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Lars Bilit Hagen
I naturen har beitedyr en viktig oppgave i å stimulere økosystemprosessene. Når graset bites av trigges det til å sette nye skudd for å overleve, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Lars Bilit Hagen

Fra vår plass i næringskjeden høster vi næringsrik mat og fiber fra planter og dyr og har utviklet forskjellige kulturer gjennom tusenvis av år. Som urfolk vet, alternativ finnes ikke for noen.

«Trusselen». Forskjellige grupperinger i det vestlige samfunnet mener å ha funnet en felles fiende som truer vår framtid. Drøvtyggeren, beitedyret, da gjerne eksemplifisert som «kua», antas å være årsak til alt fra kreft til overbeiting og klimaendringer. I beste fall bygger dette på misforståelser.

Dyrehold utgjør en ressurs for oss mennesker. Folk flest vil ved ettertanke være enige i at en ressurs ikke kan være årsak til et problem. Forvaltningen av ressursen er derimot avgjørende for blant annet klimagassutslipp, biomangfold, vannhusholdning, dyrevelferd og helseeffekt av produktene.

Ekte grønn karbonfangst. I naturen har beitedyr en viktig oppgave i å stimulere økosystemprosessene. Når graset bites av trigges det til å sette nye skudd for å overleve. CO2 fra lufta brukes til ny strekningsvekst og karbon herfra transporteres ned gjennom røtter, sopprøtter og gir næring til mikrolivet i jorda.

Plantene veksler inn karbonet i mineraler frigjort gjennom prosessene i jorda. Karbonet brukes også til aggregatdannelse som gjør jorda porøs og skaper gode vannfiltreringsegenskaper.

Forskning viser at ved målretta beiting kan kua nærme seg karbonnøytral, ja endog bli karbonnegativ. Slik vil langvarig eng kunne mellomlagre større mengder karbon i jorda jo bedre kunnskap bonden har om målretta beiting. «Kurap» kan i en slik sammenheng ikke vurderes separat, alle enhetene i regnestykket må med. Da kan helheten vise seg større enn summen av delene, slik naturen ofte viser seg på godt og vondt.

Metan. Ingen betviler at kua raper metan, men den praktiske og faktiske effekten blir lite vektlagt i offentlig debatt. Metan er en kortlivet gass og det er allment akseptert at det ved stabilt dyretall ikke fører til videre global oppvarming. I tillegg viser en rapport fra FAO og IAEA fra 2008 at det ikke er direkte sammenheng mellom antall drøvtyggere og atmosfæriske metankonsentrasjoner.

"Rødt kjøtt fra beitende dyr, ville som tamme, er ernæringsmessig svært bra for folkehelsa og antatt å være det som bidro mest til utviklingen av vår hjerne."

Kjøtt
Annonse

Interessant er det også at arbeidet til forskeren Sergej Zimov i Sibir avdekker at det i tidligere tider var en større mengde beitedyr enn i dag. Oxfordprofessoren dr. Myles Allen er kjent for sitt arbeid med GWP*, en modell for å beregne faktisk oppvarmingseffekt av metan i atmosfæren.

Allen sier i en kommentar at kuas metanutslipp er et sidespor som tar fokus vekk fra det virkelige problem i klimasammenheng, vår forvaltning av oljeressursene. Ja, all forvaltning som svekker økosystemprosessene kan vi tilføye.

Unaturlig oppstalling og klimabelastende fôrmidler bør reduseres slik at kua i størst mulig grad kan brukes som verktøy i landskapsforvaltning og imitere sine ville artsfrenders adferd og beitemønster.

Økosystemer i hele verden, utenom Afrika, trenger flere store og beitende dyr for å gjenopprette naturmangfold og klimabalanse viser en ny publikasjon fra Aarhus universitet. Beiting i pakt med naturen fremmer i tillegg fugleliv, pollinerende insekter og mikrolivet i jorda.

Forebygger migrasjon. Beitedyr har vært menneskets viktigste kapital i tusenvis av år. Helhetlig beiteplanlegging kan bidra å reversere den forørkning som oppleves mange steder i verden. En økning i verdens grasarealer gir naturlig karbonfangst og representerer selvfølgelig potensielt livsgrunnlag for de hører hjemme i området.

Kosthold. Rødt kjøtt fra beitende dyr, ville som tamme, er ernæringsmessig svært bra for folkehelsa og antatt å være det som bidro mest til utviklingen av vår hjerne. Fettsyrebalanse, samt innhold av vitaminer og antioksidanter i kjøttet blir helsemessig bedre av allsidig beite enn ved tilskudd av kraftfôr. Om kjøttet i tillegg er ultraprosessert og/eller sterkt bearbeidet vil kvaliteten ytterligere svekkes. «It’s not The Cow, it’s The How».

Trosbasert kosthold er en ærlig sak, men all mat er et resultat av de livgivende økosystemprosessene. Uavhengig av hvor i næringskjeden man setter grensen for hva man kan drepe, fortoner det seg svært utfordrende «ikke å ta liv» for å spise. Liv og død i gjensidig avhengighet er grunnlaget for et fruktbart jordsmonn og vår ernæring.

Vårt beste håp mot framtidige trusselscenarioer er å muliggjøre høyest mulig vitalitet i økosystemene, gjennom å tilfredsstille menneskelig behov effektivt.

Neste artikkel

Nå er det på tide å rydde i butikkhyllene og tilby produkter som ikke forverrer plastkrisen