Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Værmelding for neste 50 år

Det er bare å forberede seg på en varmere klode. Klimamålene vil ikke bli nådd.

Vi kan ikke narre oss selv. Verken 1,5 graders eller 2 graders målet kommer til å bli nådd, skriver Øystein Heggdal. Foto: Decha Chaiyarat / Mostphotos

I mai besøkte jeg Norcem sin sementfabrikk i Brevik for å gjøre reportasje om hvordan sement kan produseres uten utslipp av klimagasser. Fabrikken kan bli pilotprosjekt for rensing og fangst av CO2, i konkurranse med søppelforbrenningsanlegget på Klemmetsrud.

Sementproduksjon står for to prosent av de norske utslippene og planen er å rense halvparten av utslippene. Under ideell framdrift, statlige investeringer i 10-milliardklassen og nasjonalt pilotprosjekt kan vi bli kvitt rundt 1 prosent av norske utslipp. Håpet er at når vi har bevist at dette er teknisk mulig, så kan andre følge etter, og når volumet blir større vil kostnadene for slike anlegg falle. Men hvor er vi da? 2035? 2050?

Dette hadde vært en fantastisk sak om sementproduksjon var den eneste industrien med klimagassutslipp. Om klimagass-problemet oppsto som følge av noe som angikk en liten del av en sektor av økonomien.

Det er sånn vi har håndtert tidligere miljøkriser. DDT kunne forbys fordi det kom nye, mindre farlige insektmidler. Blybensin kunne forbys fordi motorprodusenter klarte å lage motorer som gikk fint uten bly. Kjøleskap med KFKG-gasser kunne erstattes med kjøleskap hvis kjølemedie ikke skader ozonlaget. Sur nedbør ble løst med avgass- og svovelrensing av kullkraftverk.

Problemet gjaldt en liten del av økonomien, løsningen var teknisk, lett skalerbar, allment akseptert politisk og en marginal kostnad kunne overføres til forbruker. Og sånn forsøker vi også å løse klimaproblemet. Men utslipp av klimagasser angår ikke en liten sektor av en liten del av økonomien. Utslipp av klimagasser er økonomien.

Et menneske kan yte en effekt på 75 watt over en åttetimers arbeidsdag og for å økte mengden arbeid vi kunne utføre begynte vi å bruke trekkdyr som hester. En hest kan yte en effekt på rundt 750 watt, hvilket vil si at vi tidobler mengden arbeid vi kan utføre. En moderne traktor med en forbrenningsmotor som omsetter den kjemisk bundne energien i diesel til en trekkraft på 150 kW, gjør at vi kan øke mengden arbeid vi utfører med 2000 ganger. Og når mengden arbeid du kan utføre økes, kan også lønna økes.

Det ingen skalerbar, tilgjengelig og politisk akseptert energikilde som kan erstatte rollen til kull, olje og gass i verdens energiforsyning. Ikke i nærheten.

Annonse

Dette er den fundamentale grunnen til at vi for 200 år siden var en økonomi stort sett bestående av bønder og fiskere til at disse yrkesgruppene i dag bare er en prosent eller to av de fleste vestlige land. Dette er grunnen til at det var 25 kulturpersonligheter som undertegnet Extinction Rebellion-oppropet i Norge, og ikke 1 kulturpersonlighet og 24 husmenn for slitne til å bry seg. Og dette gjelder alle yrkesgrupper som har kommet til de siste 200 årene. Alle sammen får utført mer arbeid med energitjenester på laget.

Energitjenester infiltrerer stadig flere jobber og stadig flere yrker, fordi det gjør det samme hver eneste gang: øker mengden arbeid et menneske kan utføre. Ingeniøren som benytter seg av epost kan få svaret innen minutter i stedet for dager. Klimaforskeren får modellert framtidig klima bedre med en mer komplisert modell som krever en større serverpark. Krana på en byggeplass som betjenes av en person kan løfte tusenvis av ganger hva arbeidslaget hans Johannes Johanssen klarte. Og det gjelder alle økonomier, politiske overbevisninger og styresett fra amerikanske turbokapitalister til nord-koreanske kommunist-skurker.

Energi og effekt som betjenes av våre fingertupper skaper verden vi lever i.

Det ingen skalerbar, tilgjengelig og politisk akseptert energikilde som kan erstatte rollen til kull, olje og gass i verdens energiforsyning. Ikke i nærheten.

Vi har nå brukt 30 år på å få sol og vind billig nok til under visse forutsetninger kunne konkurrere med fossil energi. Men klimagassutslippene går fortsatt opp som en direkte funksjon av økt global økonomisk aktivitet. Europa og USA har til alt overmål bygd ut mindre CO2-fri energiproduksjon i form av sol og vind til sammen i de 20 årene etter Kyotoavtalen enn kjernekraft alene i de 20 årene før.

Og når fornybar endelig har blitt billig, går de globale investeringene ned. Grad av billighet er heller ikke årsaken til at de fleste ordførerne innenfor NVEs planområde for vindkraft sier nei til videre vindkraftutbygging.

Jeg tror vi får fortsette å jobbe for å finne alternativer til fossil energi, jobbe for å endre miljøpolitisk ortodoksi mot kjernekraft, men samtidig ikke narre oss selv. Verken 1,5 graders eller 2 graders målet kommer til å bli nådd. Stemmer klimamodellene, kommer verden til å bli varmere. Det må vi forberede oss på.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Upopulære råd