Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tre tiltak for bedre jordleieavtaler

Jordleie berører mange i jordbruket. Da er det viktig at forholdet mellom bonde og jordeier fungerer godt.

Dekk&diesel: Mange bønder kjører langt etter leiejord, selv om naboen leier ut jorda. Foto: Lars Johan Wiker
Dekk&diesel: Mange bønder kjører langt etter leiejord, selv om naboen leier ut jorda. Foto: Lars Johan Wiker

Leiejord er ikke et særnorsk fenomen, og omfanget av leiejord er heller ikke spesielt høyt sammenlignet med andre land. To av tre norske gårdsbruk i drift leier jord, og 47 prosent av det totale arealet med dyrkajord er leid. Vårt naboland Sverige har 56 prosent, Danmark 36 prosent og Finland 38 prosent. Det er ingen grunn til å tro at leiejord som fenomen vil bli mindre.

I forbindelse med studien LANDFRAG, et samarbeid mellom Ruralis, NIBIO, Nordlandsforskning og NMBU, har jeg intervjuet både bønder og jordeiere. Én viktig konklusjon er at avtaleforholdet mellom jordeier og bonde bør få et løft.

Alle har en form for avtale når det leies jord, enten muntlig eller skriftlig. Det er varierende hvor utbredt det er med skriftlige leiekontrakter, selv om jordloven krever at det skal være tiårs skriftlige kontrakter. Det kan være bruk av standardkontrakter som knapt nok er diskutert før den ble fylt ut og signert. Ofte er det muntlige avtaler, og da sier det seg selv at disse bør bygge på en god relasjon mellom bonde og jordeier.

Intervjuene viser imidlertid at det ikke alltid er gode relasjoner, at kommunikasjonen kan være dårlig, og at det er uavklarte tema i leieforholdet. Dermed blir dette usikkert for begge partene.

Det er flere grunner til at det er slik. Noen liker ikke papirarbeid og at det tar tid. Andre vil ikke forplikte seg for mer enn ett år av gangen. Noen steder er det lokale kulturer for at muntlige avtaler er måten en gjør det på. Det lokale jordleiemarkedet kan gi jordeiere eller bønder en sterkere maktposisjon i leieforholdet – ut fra om det er stor etterspørsel etter leiejord, eller om det er stor tilgang på jord og samtidig få eller ingen bønder som er interessert i mer.

Tryggere rammer for leieforholdet vil være en fordel for begge parter. Her vil jeg lansere tre tiltak.

Annonse

Det første tiltaket er å gjennomføre en informasjonskampanje som setter både relasjonen og avtaler mellom jordeier og bonde på dagsorden. En slik kampanje kan øke bevisstheten og kunnskapen om relasjoner i leieforhold. Viktige effekter kan bli bedre relasjoner og flere skriftlige kontrakter. Hvis både jordeier og bonde tar en god gjennomgang av hva som er viktig for dem i et leieforhold, kan det bli en bedre løsning totalt sett.

En kampanje vil også kunne øke oppmerksomheten på hva som er gunstigere arrondering, og hvordan oppnå dette. Dermed kan vi også se løsninger som er både bedrifts- og samfunnsøkonomisk mer lønnsomme.

Det andre tiltaket er å foreta ei interessekartlegging i forbindelse med vurdering av et nytt leieforhold, skriving av leiekontrakt eller revurdering av et leieforhold. Slike interesser kan omfatte behov for jord, priser, jordkvalitet, driftsforhold, kommunikasjon og kontraktsforhold. Dette kan bidra til å gi en bedre balanse i maktforholdet mellom jordeier og bonde.

Et tredje tiltak er å tilføre flere momenter til avtalen. Dette kan gjøre det lettere å finne fram til bedre avtaler for begge parter. I et av intervjuene kom det fram at det som var viktigst for jordeieren, var å ha adgang til et vann i nærheten. Det å få sikret og forbedret adkomsten for jordeieren kan for eksempel være et moment som kan bringes inn i forhandlingene.

Momentene må heller ikke nødvendigvis ha direkte med jordleia å gjøre. Det kan for eksempel være bruk av bygninger til lager, snøbrøyting og vedhogst. Å bringe inn slike ekstramomenter kan gjøre avtalen mer balansert og mer til nytte for begge parter. Jo flere viktige momenter som er med, jo viktigere og bedre kan avtalen bli.

Avtalene bør være skriftlige, og standardkontraktene bør inneholde mer enn det flere gjør i dag. For eksempel bør det være tydeligere krav til drifta bonden utfører på leiejorda, avklare hvordan jordkvaliteten skal vurderes og vedlikeholdes, hvem som har ansvar for drenering og rydding, og hvor ofte en skal vurdere hvordan leieforholdet fungerer.

Bønder, jordeiere og et samlet jordbruk vil nyte godt av at partene får bedre kontakt med hverandre, bedre kontrakter, mer balanserte leieforhold og mer vektlegging av hvordan jorda drives.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Opsjonsavtalar: Nationen har fått svar