Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

(Svine-) pest og en plage

Afrikansk svinepest er en alvorlig virussjukdom. Tross navnet blir afrikansk svinepest i stadig økende grad påvist i Europa.

Infeksjon med afrikansk svinepestvirus kan gi såkalt blødningsfeber som kjennetegnes av blødninger i huden og indre organer, feber, nedstemthet og ustøhet, skriver Torfinn Moldal. Foto: Siri Juell Rasmussen
Infeksjon med afrikansk svinepestvirus kan gi såkalt blødningsfeber som kjennetegnes av blødninger i huden og indre organer, feber, nedstemthet og ustøhet, skriver Torfinn Moldal. Foto: Siri Juell Rasmussen

Kjøttprodukter og matavfall som inneholder virus og smitta villsvin som krysser grenser, må ta mye av skylda for spredninga. Smitte ble nylig påvist hos et villsvin i et nytt område i Tyskland, noe som gir grunn til bekymring.

Afrikansk svinepest ble beskrevet første gang i Kenya tidlig på 1900-tallet og ble seinere påvist i flere land sør for Sahara. Sjukdommen skyldes et komplekst og robust virus som under gitte forhold kan overleve i flere måneder utenfor verten.

Villsvin spiller en viktig rolle for spredninga av viruset, som også infiserer visse typer flått som finnes i det østlige og sørlige Afrika og på den iberiske halvøya. Kjøttprodukter og matavfall som brukes som fôr samt kjøretøy kan også bringe med seg smitte.

Infeksjon med afrikansk svinepestvirus kan gi såkalt blødningsfeber som kjennetegnes av blødninger i huden og indre organer, feber, nedstemthet og ustøhet. Varianter av viruset har ulik evne til å framkalle sjukdom, og dødeligheten kan være opptil 100 prosent.

"Foruten å ramme dyrevelferden, vil utbrudd ha store økonomiske konsekvenser på grunn av tiltak forbundet med bekjempelsen."

Afrikansk svinepest

Per i dag finnes ingen effektiv vaksine, og sjukdom kan kun forebygges ved å hindre smitte. I EU bekjempes utbrudd med avliving og destruksjon av tamgris – såkalt stamping out – og dette vil formodentlig også bli gjort i Norge.

Annonse

Foruten å ramme dyrevelferden, vil utbrudd ha store økonomiske konsekvenser på grunn av tiltak forbundet med bekjempelsen, begrensninger på transport ut og inn av områder med utbrudd samt handelsrestriksjoner, noe store griseeksporterende land som Kina og Tyskland har fått merke.

Afrikansk svinepestvirus ble første gang påvist utenfor Afrika i Portugal på 1950-tallet. Den mistenkte kilden var matavfall fra fly eller skip. I første omgang ble viruset slått tilbake, men etter reintroduksjon i 1960 spredte viruset seg til flere land i Sør- og Vest-Europa, Karibien og Sør-Amerika.

Etter flere tiår ble viruset atter utrydda fra det europeiske fastlandet. I 2007 kom imidlertid viruset tilbake – denne gangen til Georgia og også denne gangen trolig med kjøttprodukter som ble brukt som fôr til gris. Undersøkelser av arvestoffet til viruset indikerte at det stamma fra Madagaskar eller Mosambik.

Viruset spredte seg raskt i Kaukasus-regionen og etter hvert vestover til Ukraina og Hviterussland. I 2014 ble viruset påvist innenfor EUs grenser hos døde villsvin i Litauen og Polen, og siden ble viruset påvist hos både villsvin og tamsvin i en rekke land i Øst-Europa.

Mot slutten av 2019 kom rapporter om funn av svinepestvirus hos villsvin i det vestlige Polen, og på seinsommeren i fjor ble viruset påvist hos villsvin i det østlige Tyskland. I sommer ble afrikansk svinepest for første gang påvist i besetninger med tamgris i Tyskland. Et smitta villsvin ble nylig funnet i et nytt område, og besetninger med til sammen 30.000 gris er ramma av restriksjoner som følge av funnet.

Danske myndigheter har fulgt situasjonen tett i flere år og vedtok allerede i 2018 å utrydde den beskjedne bestanden med drøyt 100 villsvin. Samtidig ble det bygd et gjerde langs grensa mot Tyskland for å stoppe potensielt virusinfiserte villsvin med utferdstrang.

Som veterinærstudent for drøyt tjue år siden tenkte jeg at svinepest var en sjukdom som ramma land i det fjerne – det var eksotisk og spennende, men ikke særlig aktuelt. Fra tid til annen slår Mattilsynet alarm når de oppdager griser med blødninger i huden på slaktelinja, men vi har så langt ikke påvist svinepestvirus i Norge.

Heldigvis er vi relativt godt beskytta i vårt nordvestlige hjørne av Europa, men med økende forekomst av svinepest på kontinentet er det grunn til å tro at vi før eller siden vil påvise afrikansk svinepest også i vårt land.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Afrikansk svinepest-utbrudd i Italia