Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sulter vi om insektene dør?

Det er en stadig tilbakevendende påstand at uten biene og andre pollinatorer vil det gå galt med verdens matproduksjon og verden vil sulte.

Raps er en av de store matplantene som er insektbestøvet. Foto: Frank May / NTB scanpix
Raps er en av de store matplantene som er insektbestøvet. Foto: Frank May / NTB scanpix

Det forutsetter da at viktige matplanter som hvete, ris, potet og mais er avhengige av insekter for å sette frø, og/eller at grasartene som husdyrene spiser også trenger pollinatorer.

De eneste store matplantene som er insektbestøvet er oljevekstene som raps og solsikke. Soya er derimot selvbestøvende. Også det oljeproduserende oliventreet er er selvbestøvet. Alle kornartene er selvbestøvende, bare mais og rug, er vindbestøvet. Og potet, kassava og rørsukker er vegetativt formerte gjennom knoller, stiklinger etc.

Grasarter, som er fôr for drøvtyggere, som timotei, raigras og rødsvingel er vindbestøvet og gjør at disse artene også greier seg uten insekter. Dette gjelder også i belgvekster som luserne og kløver høstet til høy eller silo, men her er insekter helt avgjørende for frøproduksjonen, noe norske frøavlere vet godt. I det hele avhenger frøproduksjonen mer av insekter enn matproduksjonen.

Dette rimer godt med den store rapporten om pollinering og mat, som kom i regi av flere FN-organ i 2016, med tittel: «Pollinators, pollination and food production». Den anslår at: «5-8 prosent av verdens avlinger (i volum) i dag er direkte knyttet til dyrepollinering» med en estimert verdi på mellom 235 og 577 mrd. dollar.

I praksis er de matvarer som er insektavhengige ofte produkter som øker måltidets smak og hygge, men ikke er avgjørende for ernæringen i form av energi- eller protein. Dette gjelder mange (men ikke alle) grønnsaker, frukt og bær og en rekke nøtter, som mandler m.fl. Disse er ofte viktige kilder til vitaminer, mineraler og fiber samt variasjon i kostholdet, slikt at nærings- og nytteverdien betyr mer enn energitilgangen.

Annonse

Om det er få planter som er avhengige av pollinering så er det likevel opp mot tre firedeler som kan pollineres og dermed ha nytte av denne formen for formering og utveksling av gener med andre individer av samme art. Dette kan gi bedre langsiktig tilpasning til endret miljø og nye livsbetingelser. I dag blir dette likevel ordet fortere gjennom foredling av nye tilpassede sorter.

De fleste planter har ulike strategier for å tilpasse seg ulike vekstvilkår, noe som er et resultat av nødvendig evolusjonær utvikling over utallige generasjoner.

Men heller ikke selvbestøvende planter vil bli satt ut av spill ved miljøforandringer fordi det i de fleste av dem samtidig foregår noe kryssbestøvning med vind eller insekter. Tomater kan bestøve seg selv, men i fuktige veksthus har de (og dermed fruktkvaliteten og produsentene) stor nytte av humler som surrer. For de plantene som kan pollineres blir avlingene større og av bedre kvalitet med optimal pollinering, som ofte betyr at flere forskjellige insekter pollinerer, inkludert honningbier. Blant annet er honningbier viktige i pollinering av frukt fordi de er mange som overvintrer og er klare til å pollinere på våren når frukttrærne blomstrer, men de flyr ikke i regn og kaldt vær som humlene gjør.

Kryssbestøvningen gjør at gener fra to planter kombineres og ikke bare kopieres fra en plante slik som ved selvbestøvning.

De fleste planter har ulike strategier for å tilpasse seg ulike vekstvilkår, noe som er et resultat av nødvendig evolusjonær utvikling over utallige generasjoner. Det er få helt særegne tilpasninger som er knyttet til avhengighet av enkeltpollinatorer. Paranøtten, som bare vokser vilt i Amazonas-området, er i så måte et klassisk eksempel. For å få utviklet frukt må paranøtt-treet vokse i nærheten av en spesiell orkide som har en sterk lukt som tiltrekker seg en egen art bier som kan pollinere paranøtt-blomsten. Dette har gjort det umulig å dyrke arten i plantasjer.

Vi mennesker kan bidra til best mulig tilpasning og gode avlinger gjennom birøkt, som er et viktig bidrag for å sikre at vi kan fortsette å ha en sammensett og god ernæring, og bidrar til større tilpasningsevne i naturen og større mangfold.

Pollinering bidrar til bredde, tilpasningsevne og et godt og mangfoldig kosthold, mens vind- og selvbestøvning skaper sikringskosten. Begge deler er nødvendig. Og birøkt er et av de områdene der det for tiden fortsatt er rom for produksjonsvekst i norsk jordbruk. En aktivitet som gir bedre kosthold, variasjon og liv i landskapet og verdiskaping.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Med ryggen mot matmakta