Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortinget, jord og biologi

Vi står overfor et skjebnevalg for jordbruket. Norsk jordbærproduksjon er i ferd med å bli historie i mangel av underbetalte arbeidere. Flere bygder ser konturene av den siste bonden som ikke orker mer.

Ansvar for jorda: Forvaltning av jorda er samfunnets aller viktigste oppgave. Stortinget har i Norge det overordnede ansvaret for denne forvaltningen, skriver Trond Ivar Qvale. Her slår Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) gress. Foto: Annika Byrde / NTB
Ansvar for jorda: Forvaltning av jorda er samfunnets aller viktigste oppgave. Stortinget har i Norge det overordnede ansvaret for denne forvaltningen, skriver Trond Ivar Qvale. Her slår Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) gress. Foto: Annika Byrde / NTB

Flere av innsatsfaktorene som brukes i et industrialisert landbruk reduserer sopper og mikroliv i jorda. En reduksjon av «gratis» fruktbarhet, karbon- og vannlagringskapasitet. I tillegg kommer erosjon, tap av organisk materiale og biodiversitet, jordpakking og forurensing.

Samtidig koster disse driftsmidlene bonden dyrt og bidrar til «bondekannibaIiseringen»: At bonden må overta naboens gård for å tjene mer, men fortsatt ikke nok. Noen mener det er effektivt. Blant dem finner vi naturlig nok leverandørindustrien, og fortsatt en del politikere. Maskiner, teknologi, kjemikalier og gjødsel krever en stadig større andel av bondens omsetning per areal enhet.

Ifølge biologen Allan Savory taper verden hvert år 20 ganger mer fruktbar jord i vekt enn maten som produseres. Produksjonsgrunnlaget er redusert med 40 prosent de siste 40 år grunnet overbeiting, brenning og industrielt landbruk. Hverken sivilisasjonen, biomangfoldet eller klimaet tåler slik forvaltning i lengden. Naturen har en tålegrense og vi nærmer oss i full fart. Kunnskap om, forvaltning og verdsetting av god jord og biomangfold er nøkkelord for å løse dette.

Beitedyr og jord har vært livsviktige ressurser for menneskene i tusenvis av år. En ressurs kan aldri være årsak til en situasjon. Vår bruk, vår forvaltning, av ressursen har vist seg å være avgjørende.

"Jorda klarer seg uten mennesker. Dyr og planter klarer seg uten mennesker. Menneskene klarer seg ikke uten planter, dyr og jord."

Balanse

Alt liv er avhengig av god funksjonalitet i de fire økosystemprosessene: vannets og mineralenes kretsløp, energiflyten med sola som kilde og samspillet mellom levende organismer. De levende organismene er alt fra sopper og mikroliv i jorda til beitedyr, rovdyr og åtseletere. Siviliserte samfunn er, slik vi kjenner dem, avhengig av velfungerende jordbruk. Et velfungerende og multifunksjonelt jordbruk bygger på økosystemprosessene. Livet på jorda er avhengig av livet i jorda. Med bedre kunnskap om biologi og naturens kompleksitet kan vi forvalte bedre.

Forvaltning av jorda er samfunnets aller viktigste oppgave. Stortinget har i Norge det overordnede ansvaret for denne forvaltningen. For tiden delegert til økonomisk sultefôrede bønder. Jorda er grunnlaget for alt vi mennesker trenger av næringsrik mat og fiber. En ansvarlig samfunnsforvaltning innebærer en streben etter et godt produksjonsgrunnlag, god jord.

Annonse

God jord består av organisk materiale, mineraler, levende organismer og luft. God jord balanserer temperatur, samt vann- og karbon-lagrene på kloden. Vi trenger mer god jord for å gjenskape et funksjonelt matsystem og å redusere klimarelaterte utfordringer for menneskene. God jord skapes enklest av beitende dyr som imiterer naturens beitemønster.

God jord kan gjenoppbygges, regenereres på denne måten. Derfor trenger vi flere beitende dyr. Dette krever igjen økonomisk grunnlag for flere bønder til å forvalte dem. Levende lokalsamfunn med flere arbeidsplasser og gode oppvekstvilkår kan være en bieffekt.

Indikasjon på god jord kan leses med bare føtter. Sandstranda brenner føttene en varm sommerdag, mens gressbakken rett ved holder behagelige 20 grader. Både føtter og plantevekst forteller hvor de vil være. Antall meitemark under håndflaten er en annen kjent indikator.

God jord kan måles med EOV, Ecological Outcome Verification. EOV er en praktisk feltmetodikk som måler om gårdsdriften nærer eller tærer på jorda. Man måler ikke hvordan gårdsdriften utføres, men resultatet driften har på biologisk mangfold, jord, vann og landskap. Verifisering av gården som regenerativ kan man få om jorda som helhet viser god og regenererende vitalitet over og under bakken.

EOV er utviklet av ledende forskere, økologer, agronomer og bønder i Savory Institutes verdensomspennende nettverk innen regenerativt landbruk.

En god og velkjent bondetradisjon er å overlate gården og jorda, ressursene, i bedre stand en man selv fikk dem.

Jorda klarer seg uten mennesker. Dyr og planter klarer seg uten mennesker. Menneskene klarer seg ikke uten planter, dyr og jord. Treenigheten er godt kjent fra vår kultur, her den tredoble grunnlinje som utgjør bærekraftsbegrepet, balansen mellom økonomi, økologi og sosial bærekraft.

Dagens landbruk kjemper mot kollaps fordi vi mangler bærekraft på alle tre punkter. Balansen må gjenskapes, regenereres. Definisjon på regenerativt landbruk er at vi muliggjør den høyest mulige vitalitet i økosystemene for å tilfredsstille menneskelige behov. Spørsmålet er hvilke stortingskandidater gjør denne jobben best. Valgomaten kan utfordre din partilojalitet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ny regjering må prioritere klimatilpasninger!