Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Smartere oppklaring av matsmitte er på vei

Økt datatilgang og nye analyseverktøy skal gi oss en smartere og mer effektiv oppklaring ved utbrudd av matbårne sykdommer.

Flere blir syke: Forekomsten av norovirus, campylobacter, salmonella og E.coli har økt. Foto: Aleksandr Davydov / Mostphotos
Flere blir syke: Forekomsten av norovirus, campylobacter, salmonella og E.coli har økt. Foto: Aleksandr Davydov / Mostphotos

Norovirus, Campylobacter, Salmonella og tarmpatogene E. coli er de vanligste årsakene til nye mat og vannbårne sykdomsutbrudd blant nordmenn. De fleste tilfeller blir ikke rapportert, og Folkehelseinstituttet melder om mellom 5000-7000 registrerte tilfeller årlig.

Som følge av økt matimport og smitte introdusert etter reiser i utlandet, har forekomsten økt de siste tiårene.

Utbrudd av matbårne infeksjoner kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Utbruddsoppklaring av matbårne utbrudd har derfor en høy prioritet. Store ressurser settes inn for å raskest mulig finne årsaken til slike utbrudd, slik at man kan trekke de forurensede produktene fra markedet.

Laboratoriefunn av smittestoffet som har forårsaket symptomer er nødvendig for å kunne stille sikker diagnose. Intervjuer av pasienter og familie samt kartlegging og prøvetaking av matvarer de har spist, kan bidra til rask oppklaring av utbruddet, men i noen tilfeller kan arbeidet være komplisert og tidkrevende.

Ved utbruddet av hemoragisk uremisk syndrom (HUS) forårsaket av E. coli O103 i 2006, ble flere barn syke og ett barn døde. Det tok fire uker fra utbruddet ble varslet til en spekepølse ble identifisert som kilden. Flere merker av spekepølse var mistenkt, men spesielt ett merke og én bestemt produksjon og lot (oppskjæring) av dette merket kunne knyttes til et flertall av pasientene.

For matvareprodukter er hver aktør ansvarlig for sporing et ledd bakover i matvarekjeden.

Årsakene til at oppklaringen tok så lang tid var sikkert flere, dels at det var barnehagebarn som ble syke. Dermed hadde foreldrene ikke full kjennskap til hva barna deres hadde spist. Dessuten er denne typen bakterie ikke alltid enkel å oppdage.

Annonse

Gjennom å bruke informasjon om pasient og produktdistribusjon har vi ved Veterinærinstituttet utviklet et statistisk verktøy for å rangere ulike matvareprodukters sannsynlighet for å være smittekilde. Dermed kan man raskt prioritere hvilke produkter som bør analyseres så raskt som mulig. Kostnadene kan reduseres ved å gjøre tilbaketrekkingen mest mulig spesifikk jo tidligere man kan identifisere en årsak til utbruddet.

Metoden benytter stedsangivelse på kommunenivå for pasienter og matvareprodukter, dato for levering og siste holdbarhetsdato av produkter som skal inngå i analysen, og dato for oppstart av symptomer for hver pasient. Samt et estimat av inkubasjonstid for det aktuelle smittestoffet.

For matvareprodukter er hver aktør ansvarlig for sporing et ledd bakover i matvarekjeden. Derfor bør det være mulig å få data over matvaredistribusjoner fra grossist til butikk med all nødvendig informasjon relativt raskt.

Vi har brukt utbruddet fra 2006 for å utvikle metoden og resultatene fra vår studie er lovende. Vi har ennå ikke hatt muligheten til å få testet ut verktøyet under en reell utbruddssituasjon, men vi regner med at vi innen nær fremtid skal få teste ut den på to historiske, men relativt nylige utbrudd.

Veterinærinstituttet er med i et europeisk forskningsprosjekt «OneHealth joint programme initiatives» hvor vi skal videreutvikle dette dataverktøyet og validere det for andre matbårne utbrudd. Dette vil i første omgang skje for Norge i samarbeid med Folkehelseinstituttet, men etter hvert også for EU.

Det som virkelig er positivt med metoden er at man ikke trenger å vente til man har komplette intervjuer fra pasienter og kontroller innen man kan begynne å analysere. Så snart man har funnet et smittestoff fra en eller to pasienter, kan man legge data inn i modellen. Deretter vil en kunne komplettere med data fra pasienter og matvaredistribusjoner fortløpende.

Imidlertid er datatilgjengelighet noe det må arbeides med kontinuerlig, slik at data raskt kan klargjøres ved en reell utbruddssituasjon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem vet best? Fylkespolitikerne eller elevene?