Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skrem elgen før toget kommer

Foreløpige resultater tyder på at det går an å skremme hjortevilt vekk fra jernbanesporet med lyd.

Selektiv: Ikke alle lyder skremmer elgen. Men noen gjør. Foto: Dagaliopplevelser
Selektiv: Ikke alle lyder skremmer elgen. Men noen gjør. Foto: Dagaliopplevelser

Et tog kan trenge en avstand på opptil én kilometer fra det begynner å bremse til det klarer å stoppe.

Hittil har vi ikke klart å formidle farene ved å ferdes i jernbanesporet til elgen. Dyrepåkjørsler er en stor påkjenning både for samfunnet, dyrevelferden, dyreeiere, virksomheter som driver jernbane, og ikke minst for lokførerne.

De siste 11 årene har antall årlige dyrepåkjørsler variert fra 1400 til nesten 2800. Elg, rådyr, tamrein og sau topper statistikken over arter som blir påkjørt.

Tidligere forskning har vist at dyrene reagerer lite på tradisjonelle tutesignaler fra togene, de har ingen naturlig betydning for hjortedyr. Vår forskning har vist at det imidlertid er mulig å aktivere en fluktrespons hos dyret ved å bruke lyder som hjortedyr assosierer med noe «farlig/skremmende».

Dette er svært positive resultater for vårt prosjekt, som har som mål å få viltet til å forlate jernbanelinjen.

Våre eksperiment viser en klar og tydelig endring i adferden til hjorteviltet når de hører lydklipp med skremmende lyder. I Norge forlot nesten 90 prosent av elgen fôringsplassen når den ble eksponert for skremmende lyder. Når de hørte naturlige lyder, som svartspett og perleugle, var det derimot svært få elg som forlot fôringsplassen, og de beveget seg i lavere fart (svakere fryktrespons).

Per i dag er det få tiltak som virkelig er effektive for å forhindre at tog kjører på hjortedyr. De mest brukte, som rydding av vegetasjon langs jernbanen og inngjerding av spesielt belastede områder, er svært kostbare. De gir varierende resultat og kan ha uheldige konsekvenser ved å bli barrierer for ville dyr i landskapet. For at viltgjerder skal gi god nok effekt, må de være lange nok og kombineres med faunapassasjer hvor dyrene kan krysse trygt.

I løpet av 2020 har Ruralis, i samarbeid med NIBIO og HINN ved Evenstad, undersøkt om man kan bruke teknologi for å hindre viltpåkjørsler langs jernbanen. Prosjektet har blitt finansiert av Bane NOR og Jernbanedirektoratet.

Annonse

Målet er å legge et vitenskapelig grunnlag for å utvikle et system for viltvarsling som skal påvirke dyrene til å trekke bort fra jernbanelinjene når togene skal passere - uten å begrense dyrenes bevegelsesmuligheter i landskapet.

I prosjektet har vi samarbeidet tett med Sveriges Landbruksuniversitet. Feltarbeidet har blitt gjennomført ved fôringsplasser under vinterforhold i Østerdalen, og ved saltsteinsplasser på Grimsö i sommerperioden.

I forsøkene har vi benyttet en teknisk enhet for avspilling av lyd, som sender ut forhåndsprogrammerte lyder. Det er både «naturlige lyder», «skremmende lyder» og «ingen lyd» (for å sjekke at viltet ikke reagerte på eventuelle lyder fra den tekniske enheten). Dyrenes reaksjoner på lydene, og atferden etterpå, ble filmet og analysert.

Hensikten har vært å finne signaler som skaper en fryktrespons hos dyrene, noe som skal kunne brukes langs jernbanelinjene for å få dyrene til å rømme bort fra sporet i løpet av den korte tiden togene passerer.

Ingen nye tekniske løsninger har til nå vist dokumentert effekt i nordiske forhold, eller blitt testet med vitenskapelig fremgangsmåte. Nå testes disse systemene med eksperimentell tilnærming av høy kvalitet, for at vi skal få et dokumentert og troverdig resultat.

Vi ønsker å finne ut hvordan dyrene reagerer på hvilken lyd; hvor lang tid tar det fra signalet aktiveres til viltet responderer; hvordan er atferdsmønsteret til viltet etter eksponering av de ulike signalene; hvilke signaler reagerer viltet på med flukt; hvor kraftfull er styrken på responsen (f.eks. rolig forflytning eller panikk); hvor stor er fluktavstanden (i den grad man kan se det i videokameraet); hvor lang tid tar det før viltet trekker tilbake til foringsplassen/saltsteinsplasser; hvordan fungerer de tekniske systemene i ulik topografi og under ulike værforhold.

Kommende vinter skal vi teste flere skremmelyder, og vi skal forsterke lydsignalene med lyssignaler for å undersøke om vi kan få dyrene til å vike i en ønsket retning.

I et neste prosjekt planlegger vi systematisk testing med ulike lyder og eventuelle visuelle signaler som har vist seg å virke. Det vil skje langs utvalgte jernbanenett med høy frekvens av påkjørsler, og i ulik topografi og forskjellig klima, både i Norge og Sverige. Eksperimentene skal gjennomføres ved tunnel- og gjerdeinnganger og langs jernbanelinjene med mobile enheter festet på togene.

Det kan også være aktuelt å teste metoden på tamrein.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjøttkutt - eit klokt klimatiltak?