Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rett og feil om utslipp i by og bygd

Folk i by og bygd er like store klimasyndere om vi ser på klimagassutslipp fra forbruk.

Folk i storbyer kjører mindre med privatbil enn bygdefolk. Foto: Siri Juell Rasmussen
Folk i storbyer kjører mindre med privatbil enn bygdefolk. Foto: Siri Juell Rasmussen

Med jevne mellomrom dukker det opp en diskusjon om ‘by’ eller ‘bygd’ er den største miljøsynderen. Den 9. mars la nettstedet Faktisk.no ut en video som var ment å presentere fakta om hvorvidt det er by eller bygd som står for de høyeste klimautslippene. Bakgrunnen var et mem fra Senterpartiet i Ringebu-Fåvang, altså to bilder – ett av en forurensa storby og ett av en naturskjønn bygd – med følgende tekst på: «Hvordan kan folk som bor her [i byen] fortelle folk som bor her [på bygda] at de forurenser mer?».

Faktagrunnlaget nettstedet Faktisk.no brukte for å vurdere sannhetsgehalten i den underliggende påstanden, at bygda er mer klimavennlig enn byen, er en nettside laget av Miljødirektoratet med utslippstall for alle landets kommuner. Svaret fra Faktisk.no på dette underliggende spørsmålet er «nei». Måten de kommer frem til svaret på, er å bruke Statistisk sentralbyrå (SSB) sin inndeling av kommuner etter sentralitet, dele utslipp på antall innbygger, og så gruppere tallene i SSBs seks kategorier for sentralitet. Slik får Faktisk.no frem en jevn økning i det gjennomsnittlige utslipp av klimagasser per person fra gruppen med de mest (2,5 tonn) til de minst sentrale kommunene (18,1 tonn). Men dette blir faktisk helt feil.

Det Miljødirektoratet – eller mer korrekt, Statistisk sentralbyrå – faktisk har gjort er å lage en modell som bryter ned det samlede utslippet av klimagasser for hele Norge til kommunenivå ut fra følgende logikk: Å vise de samlede utslippene som fysisk skjer innenfor kommunens grenser. Det innebærer at utslipp fra innbyggernes bilreise utenfor sin hjemkommune havner i en annen kommunes regnskap, mens utslipp fra folk på gjennomreise kommer med. Videre; siden Oslo ikke har en flyplass, er det ingen utslipp fra flyreiser – de tilfaller vertskommunen til Gardermoen flyplass. For øvrig tas der bare utslippene fra take-off med; utslippene fra selve flyreisen tilfaller ‘ingen’ kommuner. Går reisen ut av landet, tilfaller utslippene ingen land heller.

Carlo Aall, forsker ved Vestlandsforsking og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt). Foto: Vestlandsforsking
Carlo Aall, forsker ved Vestlandsforsking og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt). Foto: Vestlandsforsking
Annonse

Det de kommunale utslippstallene fra SSB faktisk viser er fordelingen av næringsvirksomhet i Norge. Årdal kommune – en typisk usentral kommune - har for eksempel et stort punktutslipp fra sin aluminiumsindustri (97 prosent av det lokale utslippet), et utslipp som reguleres av staten med null innvirkning fra vertskommunen. Utslippet er nesten 50 ganger større enn utslippet per person for Oslo. En annen måte å bruke tallene, som gjøres på andre områder enn utslipp av klimagasser, er å fordele på antall kvadratkilometer. Da ville rangeringen bli motsatt. Da blir plutselig utslippene fra Oslo 5 ganger større enn de fra Årdal.

Ved å dele utslipp på antall innbyggere slik Faktisk.no har gjort, ledes tankene hen på at utslippet er bestemt av ‘deg og meg’. Er det dette man ønsker må man imidlertid bruke andre data enn det Faktisk.no har gjort. Da må man bruke tall for utslipp som utløses av privat forbruk, dvs fra produksjon av varene, fra transport av varene til utsalgsstedet, fra selve forbruket og fra kassering av produktet. Slike tall inngår dessverre ikke i det offisielle nasjonale klimaregnskapet.

Den internasjonale databasen «Carbon Footprint of Nations» har slike tall, men de er ikke brutt ned på kommunenivå, noe som heller ikke er veldig interessant. Forskjellene i utslipp per person er nemlig større innen enn mellom kommuner. Det er likevel noen forskjeller som kan slå ut i forholdet mellom by og bygd. Den gjennomsnittlige inntekten – og dermed utslipp - er noe høyere i sentrale enn i usentrale kommuner.

Folk bosatt i byer flyr vesentlig mer til utlandet enn folk i distriktene, samtidig som folk i storbyer kjører mindre med privatbil enn bygdefolk.

Bruker vi igjen Oslo og Årdal som illustrasjon, så var gjennomsnittlig brutto inntekt per person 13 prosent høyere i 2018 i Oslo. Det er også noen generelle forskjeller i forbruksmønster mellom by og distrikt. Folk bosatt i byer – nær store flyplasser – flyr vesentlig mer til utlandet enn folk i distriktene, samtidig som folk i storbyer kjører mindre med privatbil i hverdagen fordi de har god tilgang på kollektivtransport, og de bor i mindre boliger enn i distriktene. I sum vil disse forskjellene utligne hverandre, slik at klimautslippet per person er tilnærmet likt for by og bygd.

Dette betyr to ting: Folk bosatt i by og bygd er like store klimasyndere om vi ser på klimagassutslipp fra forbruk. Samtidig, forskjeller i næringsstruktur gjør at bygdekommuner er mer sårbare for en mer ambisiøs klimapolitikk, noe som fremkommer ved at utslipp fra lokal produksjon regnet per innbygger er vesentlig større i mange bygdekommuner sammenlignet med bykommuner. I sum betyr dette at klimapolitikken må være ulike i by og bygd.

Punchlinen i videoen fra Faktisk var: «Leder Pål Haugstad i Senterpartiets lokallag i Ringebu-Fåvang kjente ikke til tallene fra Miljødirektoratet». Min punchline blir: Faktisk.no kjente ikke til innholdet i Miljødirektoratets tall.

Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Reiselivet må tilpasse seg klimaendringene