Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reparert natur er mer enn å innføre ulv

Nordmenn flest har fått med seg rewildering - trenden med å innføre rovdyr. Men den mer trauste restaureringen av ødelagt natur er det få som vet noe om.

Restaurering: Restaurering betyr blant annet å tilbakeføre flatehogde skogområder til varierte økosystemer. Foto: Naturvernforbundets skogutvalg

Blant nordmenn flest er det lite kunnskap om at det går an å restaurere natur, ifølge undersøkelser som er utført av Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Men kunnskapen, erfaringene og interessen øker.

Mange har fått med seg historiene fra nasjonalparken Yellowstone i USA der de gjeninnførte ulv. Et tiltak som førte til at økosystemene ble gjenopprettet. I Nationen for litt siden kunne vi også lese om at ulv blir fløyet inn med helikopter på en øy i Canada for å få bukt med en elgbestand som har løpt løpsk. Men å fikse natur er langt mer enn et rop etter ulven. Det kan også handle om samfunnskostnader knyttet til konsekvensene av ekstremvær og helt basis behov som rent vann og nok pollinerende insekter.

Europeiske land med Nederland og Tyskland i spissen har gjennomført store og omfattende restaureringsprosjekter spesielt knyttet til elver, tradisjonelt kulturlandskap og bynære områder. I Finland er det store restaureringsprosjekter av flatehogd skog.

I fjor viste Det internasjonale naturpanelet (IPBES) at svekket og ødelagt natur allerede i dag spiser svimlende 10 prosent av den globale økonomien.

Naturinngrep og habitatødeleggelse er den største trusselen mot biologisk mangfold. Det handler om kraftanlegg, gruvedrift, flatehogst, skytefelt, veier og grøfting av myr blant annet

Annonse

Restaurering handler om å sette i stand naturområder som er helt eller delvis ødelagt, samt å minimere skade i nye utbygginger.

FN besluttet 1. mars at 2021-2030 skal være tiåret for restaurering av natur, og lenger sør i Europa er restaurering blitt standard prosedyre. Stortinget har vedtatt at 15 prosent av forringede økosystemer skal være restaurert innen 2025. Naturpanelet har regnet ut at samfunnet får igjen ti ganger investeringen, så det lønner seg å nå målet. Dersom man gjør det motsatte, vil kortvarig økonomisk gevinst gi langsiktig tap fordi viktige økosystemtjenester blir ytterligere svekket.

Restaurering betyr blant annet å tilbakeføre flatehogde skogområder til varierte økosystemer gjennom moderne, lukkede hogstformer, myrer må tettes og våtmarker må få nok vann. I kulturlandskapet må gjengroing reverseres slik at vi bevarer blomsterengene. Stedegne arter må brukes i planting i landbruk, veiskjæringer og tipphauger, og produksjonen av slike frøblandinger må økes for å få fart på restaureringstempoet og stanse utryddelsen av insekter.

Restaurering er en avgjørende brikke også for å løse klimaproblemet. I dag ser politikere i stigende grad etter naturbaserte tiltak for å kutte utslipp, og slike løsninger kan stå for over en tredel av tiltakene som trengs fram til 2030. Myra holder på nedbør og lagrer karbon, gammelskogen hindrer ras og avrenning, mangfoldige plantesamfunn inneholde arter og varianter som er nyttige for landbruket og som vi kan få bruk for med endrede klimabetingelser. Hav og skoger produserer oksygen, regulerer klimaet og holder på karbon. Elver, innsjøer og bekker renser vann og demper flom.

Det haster å sette i gang for å nå Stortingets mål. I statsbudsjettet for 2020 må midler på plass. I tillegg må utbyggere ta restaureringskostnadene ved nye utbygginger. Målet i alle kommuner må være arealnøytrale, blant annet ved at minst like mye natur må restaureres når noe bygges ned. Kunnskapen om hvilken natur vi har og hva som er ødelagt må opp, gjennom økt tempo og økt presisjon i arbeidet med det økologiske grunnkartet og rask ferdigstillelse av fagsystemet for god økologisk tilstand.

Rescape heter et forskningsprosjekt som NINA leder og som skal gi en oversikt over alle restaureringstiltak i Norge. Målet er å se hva som er effektivt og hva som er sløsing av penger. Målet er at man skal lære av gjennomførte restaureringstiltak og bruke kunnskapen i nye områder som trenger restaurering. Naturrestaureringen av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell, har gitt ny kunnskap og praktisk erfaring som har overføringsverdi til andre prosjekter inkludert tilbakeføring av områder med tidligere gruvedrift på Svalbard til naturen.

Restaurering av natur er en utvidelse av verktøykassa for å redde naturen, og derved oss selv. Det handler om å helbrede sår, og vil ikke løse problemet alene. Det må jobbes minst like hardt som før for å stanse utbygginger som skader verdifull natur, og endre ordninger som gjør naturødeleggelser lønnsomme, men gjennom restaurering kan vi nå enda lenger.

Neste artikkel

Kua tar og kua gir