Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regenerativt landbruk er et resultat, ikke en metode

De store selskapenes plutselige interesse for regenerativt landbruk er interessant.

Hva betyr det å regenerere? I vår kontekst, å gjenskape et fruktbart jordsmonn gjennom vitale økosystemer, i tråd med prinsippet å etterlate gården, jorda, i bedre stand enn da man tok over, skriver Trond Ivar Qvale: Foto: Mostphotos
Hva betyr det å regenerere? I vår kontekst, å gjenskape et fruktbart jordsmonn gjennom vitale økosystemer, i tråd med prinsippet å etterlate gården, jorda, i bedre stand enn da man tok over, skriver Trond Ivar Qvale: Foto: Mostphotos

Meierigiganten Arla vil teste ut regenerativt landbruk på 24 gårder i fem land over fire år. Nestlé investerer over 10 milliarder kroner i regenerativt landbruk neste fire år. Svenske SIGILL vil forene de nordiske land for en felles definisjon av begrepet. I UN Global Compact er et regenerativt landbruk premissleverandør for bærekraftsstrategien.

Hva betyr det å regenerere? Fra ordet generere, i betydningen å skape, kan vi oversette regenerere med å gjenskape. I vår kontekst, å gjenskape et fruktbart jordsmonn gjennom vitale økosystemer, i tråd med prinsippet å etterlate gården, jorda, i bedre stand enn da man tok over.

Som del av et verdensomspennende nettverk har et miljø i Skandinavia siste ti år arbeidet med regenerativt landbruk og kommet fram til definisjonen: «Å muliggjøre høyest mulig vitalitet i økosystemene, gjennom å tilfredsstille menneskelig behov effektivt.» Definisjonen tar utgangspunkt i lokale forhold og kan brukes over hele verden.

Regenerativt landbruk er ikke en ny landbrukspraksis, ikke en ny metode. Det finnes ikke en “regenerativ metode”. Et regenerativt landbruk er et resultat av bedre økosystemforvaltning.

Begrepet går i denne sammenheng lenger enn bærekraft, å bevare. Regenerativt landbruk ble først brukt av Robert Rodale, Rodale Institute, USA, omtrent samtidig som Gro Harlem Brundtland lanserte bærekraftsbegrepet i 1987. Bærekraft handler om ressursforvaltning, å ta vare på det vi har i dag, slik at vi etterlater planeten og samfunnet vårt i minst like god stand som da vi selv ble født.

Verden som helhet har handlet motsatt av bærekraftig siden 1987, blant annet har utslippene av karbon til atmosfæren i stedet økt kraftig. Temperaturøkningen er et resultat av for mye CO2 i atmosfæren, solstrålene varmer opp jorda, men varmen slipper ikke ut igjen. De som blir født i dag arver et CO2-innhold i atmosfæren som sikrer videre oppvarming av kloden, selv om vi kutter alle utslipp av klimagasser nå. Ett eksempel på at bærekraftig utvikling ikke er nok.

"De som blir født i dag arver et CO2-innhold i atmosfæren som sikrer videre oppvarming av kloden, selv om vi kutter alle utslipp av klimagasser nå."

Klima
Annonse

Tilførsel av mer karbon fra atmosfæren til jorda er et av resultatene av regenerativt landbruk, dermed et mer fruktbart jordsmonn. God jord som består av organisk materiale (les karbon), mineraler, luft og levende organismer. Slik jord vil ha evnen til å mellomlagre store mengder karbon i kretsløp.

En kan forestille seg dagens karbonkretsløp som en rundkjøring gjennom jordsmonn og atmosfære, der inngangen til jorda er for trang for all «trafikken», karbonet, fra atmosfæren. Poenget er å sørge for bedre adkomst ned i jorda og god transportkapasitet der nede.

Nøkkelen til å øke mengden karbon som sirkulerer gjennom jorda ligger i å sørge for maksimal fotosyntese samtidig som forholdene for livet i jorda er optimale. Minimal fysisk og kjemisk behandling av jorda, alltid plantedekke, biologisk mangfold og levende røtter fremmer fotosyntese.

Integrert med beitedyr er dette gode prinsipper for å lykkes med regenerativt landbruk. I tillegg til et landbruk som aktivt forbedrer jordas helsetilstand og produksjonsevne, tilstrebes sosial rettferdighet og høy standard på dyrevelferd.

De store selskapenes plutselige interesse for regenerativt landbruk er interessant. Tyder det på at verden er i ferd med å ta inn over seg konsekvensene av vår mangel på bærekraft, særlig de økonomiske konsekvensene, eller er det selskapenes tilpasning for å overleve i eksisterende regime? Er disse selskapene interessert i å ta inn over seg det økologiske og biologiske rammene for vår eksistens?

Nesten alt vi mennesker trenger kommer fra jorda. For at økosystemene skal fungere optimalt trengs biomangfold innad i både jordbruk og skogbruk, men vi trenger også urørt natur fritt for menneskelig inngripen. Forpliktelsen kapitalsterke selskaper tar på seg ved å engasjere seg i regenerativt landbruk er prisverdig. Om resultatene uteblir er det ikke regenerativt.

Hvorvidt driften er regenerativt kan måles. Ecological Outcome Verification, EOV, betyr «verifisering av økosystemeffekter» og er verdens første sertifiseringsordning som måler økosystemprosessenes vitalitet på landbruksareal, eller økosystemets «helse» om du vil. Metoden er indikatorbasert og brukes på arealer hvor beitedyr inngår i driften, slik som eng, beitemark, frukthager og dekkvekstbeite på åkermark.

Næringslivet har, som SIGILL ønsker, behov for en felles definisjon av regenerativt landbruk som ikke utvanner begrepet. Derfor bør den bygge på eksisterende kunnskap. Dette er viktig for å bygge tillit fra primærnæring til forbrukere, for å utvikle et rådgiverapparat og å utdanne kvalifiserte revisorer. Viktigst er det for vår felles framtid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Matkrisa vi kan løse