Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Paradokser og dilemmaer

Teknologisk utvikling er krevende å forstå. Min tippoldefar fornektet helt til sin død at mennesker kunne fly, også når familie og venner pekte på fly over dem. Han framsto litt latterlig, og beholdt begge beina på jorda. Det framstår mindre latterlig å akseptere eller forhindre en teknologisk utvikling man ikke forstår. Men er det så mye bedre?

– Strenge hygienekrav er viktig for å forebygge spredning av koronavirus og annen smitte. Men kampen mot virus og bakterier er også en viktig årsak til mange «moderne» immunrelaterte sykdommer, skriver Arne Holst-Jensen. Foto: Mostphotos
– Strenge hygienekrav er viktig for å forebygge spredning av koronavirus og annen smitte. Men kampen mot virus og bakterier er også en viktig årsak til mange «moderne» immunrelaterte sykdommer, skriver Arne Holst-Jensen. Foto: Mostphotos

Verden trenger radikale løsninger på mange problemer. Landbruk og helsetjenester er underlagt mange lover og regler. Jeg møter jevnlig paradokser og dilemmaer som oppstår på grunn av forslag til lovendringer, eller som skyldes eksisterende eller manglende lover og regler. Lovene kan ha avgjørende betydning for dine og mine valgmuligheter, næringslivets framtidige konkurranseevne, og landets og jordens bærekraft.

Noen dilemmaer er lette å se. Er det eieren eller produsenten som er ansvarlig hvis en selvkjørende bil kjører på et menneske? Andre dilemmaer er vanskeligere. Hvor hygieniske bør vi være? Jeg har tidligere skrevet om sammenhengen mellom helse og bakteriene i tarmen. Strenge hygienekrav er viktig for å forebygge spredning av koronavirus og annen smitte. Men kampen mot virus og bakterier er også en viktig årsak til mange «moderne» immunrelaterte sykdommer.

Paradokser oppstår for eksempel når regelverk ikke balanserer risiko og nytte på en god måte, eller når lovendringer vedtas utfra ideologi eller en folkemening som er lite kunnskapsbasert. Overdrevent fokus på risiko kan medføre at gode løsninger forsinkes eller aldri gjennomføres. For sterk tro på nytte kan medføre at man overser alvorlige negative bivirkninger.

De nylige endringene i bioteknologiloven kom brått og prosessen ga knapt rom for grundig debatt og etisk refleksjon. Selv om det neppe var hovedhensikten, tilrettelegger lovendringen for at kvinner kan vente med å få barn til de ikke lenger er naturlig fertile. Om dette er en bærekraftig utvikling er ett av flere spørsmål som hadde fortjent grundigere vurdering.

Annonse

Regjeringen har foreslått endringer i genteknologiloven, blant annet å endre hva som skal ha status som genmodifiserte organismer (GMO). Teknologisk utvikling og ny kunnskap gjør at det kan være uhensiktsmessig at noe som i dag defineres som GMO skal ha slik status i framtiden. I stedet for å endre selve definisjonen foreslås det å åpne for pragmatiske unntak fra loven. Forslaget framstår ulogisk og gir ikke god forutsigbarhet for næringslivet. Hvem skal kunne beslutte et unntak, og på hvilket grunnlag?

Usunne bakteriesamfunn kan erstattes med sunnere samfunn. Såkalt fekal transplantasjon (transplantasjon av avføring) benyttes nå til behandling av visse tarmsykdommer hos mennesker. Dette regnes ikke som transplantasjon, da avføring ikke er et organ, og heller ikke som medisin, da avføring ikke er et standardisert produkt. Behandlingen har derfor status som utprøvende og faller utenfor de vanlige reguleringene. I mangel på regulering utføres behandling også utenfor helsevesenet, med usikker effekt og betydelig risiko for pasienten.

Fekal transplantasjon har lang tradisjon innen veterinærmedisinen. Mange dyr spiser avføring fra tid til annen. Tilpassede samfunn av bakterier overføres naturlig fra foreldre og deres miljø til avkom. Keisersnitt, separasjon av mordyr og unger, klekking av egg i sterile anlegg, utstrakt bruk av sterilisering, men også sprøytemidler og kunstgjødsel begrenser slik overføring. Økende kunnskap om disse konsekvensene har økt interessen for forskning som skal redusere eller forebygge problemer, blant annet i landbruket.

Paradoksalt nok er fekal transplantasjon og lignende tiltak langt strengere regulert i deler av det veterinære regelverket enn i humanmedisinen. Pågående EU-finansierte prosjekter for mange hundre millioner norske kroner skal utvikle bruk av bakterier på en positiv måte innen landbruk, akvakultur og humanhelse. Dessverre er EUs regelverk til hinder for å prøve ut flere konkrete løsninger i kommersiell produksjon. Det skyldes at regelverket i forhold til matproduksjon er basert på gammel forståelse av bakterier, som noe vi må beskyttes mot. Lite tyder på en snarlig endring i dette perspektivet.

Vi har alle et medansvar for at lovene blir gode. Det krever at hver enkelt oppsøker kunnskap, at vi snakker om dilemmaer og at vi trener oss i etisk refleksjon. Min tippoldefar var mest komisk. Et samfunn som ikke engasjerer seg og diskuterer store og viktige spørsmål er først og fremst tragisk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygdas tap av natur og livskvalitet er større enn gevinsten