Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppdag den ekstreme laven

Av verdens lavarter har vi i Norge nesten en tiendedel. Lavartene kan lære deg enormt om naturen du ferdes i.

Lavforening: Oda Sofie Dahle, Kamilla Svingen og Annie Ås Hovind (styreleder) er med i Norsk Lavforening og ute på lavekskursjon til Lærdal. Foto: Ragna Kronstad

Sammenlignet med regnskogen og andre klimasoner er vi nokså artsfattige. Men ikke når det kommer til lav. Da har vi 10 prosent av alle arter i hele verden. Du kan med andre ord ta med laven neste gang du skal skryte av Norge. De ser så nøysomme ut, men de er ganske sære. Når man først begynner å se på ulik lav ser man etter hvert et fargespill og en formvariasjon som kan gi mye naturglede.

Møkkabiller, blomster, beitemarksopper, fugler er avhengig av et landskap som holdes åpent med bruk og beite. Og jammen gjør ikke noe lav det og. Elfensbenslav har likt seg i der folk og fe har ferdes.

Men nå har den vakre elfenbenslaven gått kraftig tilbake, spesielt i kulturlandskapet hvor de åpne løvdominerte beiteskogene har vokst igjen med tette løvkratt eller blitt til produksjonsskoger.

Elfenbenslav blir gjerne trukket fram på grunn av sin eleganse og nettopp den nydelige elfenbensfargen. I dag kjenner ekspertene til at den finnes på 243 steinblokker, bergvegger eller trær i Norge. Den tilhører den store gruppen lav som liker å ha det lysåpent, skyggefullt og fuktig. Og den trives alles best på nord- og østsiden, ifølge Artsdatabanken

Elfensbenslaven er nå foreslått av Miljødirektoratet som prioritert art, som er det sterkeste våpenet myndigheten har får å redde en art fra å bli utryddet. I Norge er kun 13 arter fått slik status, selv om Stortinget har vedtatt at 400 er målet.

De har nok ikke bildeserie av sjeldne lavarter på veggene i Norges Skogeierforbund.

Foreløpig vil denne regjeringen overlate til sektorene å ta ansvar. Det vil si at blant annet skogbruket, jordbruket, energisektoren og samferdselssektoren skal få ansvaret med å redde artene våre. Mange lav har status som kritisk truet på rødlista.

Annonse

Hvor sterkt sektorhjertene banker for lav er nok variabelt. De har nok ikke bildeserie av sjeldne lavarter på veggene i Norges Skogeierforbund. Nesten alle naturtyper hvor våre truede lavarter lever trues av utbygging og arealendringer, som flatehogst.

Lav kan vokse på alle tenkelige substrater som jord, stein, trær eller dødt trevirke. Noen vokser óg på moser. Det er de kjemiske forholdene og de fysiske forholdene som er avgjørende. En lav liker for eksempel ikke å få ligge under snø, og har da voksesteder som beskyttet dem mot snøfall. Andre vil vokse på et rikt tre med grov bark som alm, andre på såkalt glatt fattig bjørk. En del lavarter liker mye nitrogen. De finner man ofte på sitteposter for fugl.

Elegant: Ekspertene vet det finnes Elfenbenslav på 243 steinblokker, berg eller trær i Norge. Foto: Helene Lind Jensen

Siden noen lav er spesialister ved at de er avhengig av en bestemt type substrat, bestemte suksesjonsfaser eller spesielle klimatiske krav kan de være indikatorer på områder med store naturverdier. Huldrestry er for eksempel en lavart som kun trives i gammel, lysåpen granskog. Det blir spennende å se om skogbruket lar gammelskogen stå der den finnes. Det samme gjelder trøndlav som er avhengig av fuktigboreal regnskog. Jo mer gammelskog som gjøres til flatehogstfelt, desto færre levedyktige lavarter får vi i Norge.

En rekke lavarter er avhengig av fossesprøytsoner. Med vannkraft ble mange av fossene våre lagt i rør og laven mistet sin kraft å leve videre.

Men hva er lav? Her en kort oppfriskning: Lav er to organismer som lever i symbiose. Det er alger som er den fotosyntetiserende organismen som samarbeider med en sopp som gir algen en slags kropp og dermed beskyttelse. Algen får et mer stabilt miljø og beskyttes mot UV-stråler. Noen alger klarer også å binde nitrogen fra lufta. Lav deles inn i ulike vekstformer: Bladlav, busklav og skorpelav.

Laven er en imponerende kjemifabrikk og de produserer stoffer som er artsspesifikke og ikke kjent ellers i naturen. Dette er et utrolig spennende felt, vi finner for eksempel antibiotiske stoffer blant laven. Noen har funksjon som veksthemmere i kjemisk krigføring, mens andre fungerer som beskyttelse mot UV-stråling. Fra tidligere har man godt kjent til hvordan man kan bruke lav til å farge ull. Ulvelav brukte man til å ta livet av ulv. Den inneholder vulpinsyre. Nå er ulvelav på rødlista, mest fordi den særlig vokser i gammel furuskog som ikke er berørt av hogst.

Lav spiller faktisk en rolle i klimaendringens tid. Lav på fjellet reflekterer tilbake lys ut og er med på albedoeffekten som er en buffer mot oppvarming.

Det beste med lav er at det er lavterskel å oppdage lav. Det er et fantastisk mangfold utenfor inngangsdøren din. Oppsøk Facebookgruppa Norske Lav for å spørre og lære!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Metan - et kortlivet problem