Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om grasfôra kjøtt er sunt, hvorfor spiser vi så lite av det?

En fin augustdag i fjor kom Gunhild Stordalen fra EAT Foundation på gårdsbesøk. Stordalen ble imponert over beitesystemet «Målretta beiting» og tanken bak regenerativt landbruk.

Flere dyr kan øke vitaliteten i økosystemene gjennom beiting, tråkk og gjødsling, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Mostphotos
Flere dyr kan øke vitaliteten i økosystemene gjennom beiting, tråkk og gjødsling, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Mostphotos

Vi ble imponert over at hun som en konsekvens anerkjente beitedyras viktige plass som motor i økosystemene. Hun bekreftet at slikt rødt kjøtt er sunt og tok i bruk frasen «It’s not The cow, it’s The how», men la til «and how many».

«Færre dyr», sa hun. Ja, inne, men ikke færre dyr på beite. Der trenger vi mange flere om det gjøres rett.

For mye CO2 i atmosfæren gir klimautfordringer forårsaket av redusert biomangfold og -aktivitet (overbeiting, brenning, samt kjemisk og fysisk jordforstyrrelser) og økende utslipp fra fossilt brensel – med andre ord vår ressursforvaltning, «HOW». Utslippene må dramatisk reduseres, men det alene er ikke nok til å stoppe oppvarmingen!

Gjenoppretting, regenerering, av økosystemene er i dag menneskets største utfordring. Velfungerende økosystemer er nødvendig for å gi oss mat og fiber samtidig som de holder drivhusgassene i balanse. Balansen er avhengig av at kretsløpene for vann og mineraler aktiviseres av dyr og planter som får sin energi fra sola.

For å opprettholde økosystem som kan stabilisere klima må vi ha flere beitedyr i landskapet, sier ny forskning fra Universitet i Århus. Overbeiting er et stort problem i tørre økosystem, men følger man naturens eksempel kan dette landskapet regenereres, ifølge verdens ledende forskere på området og praktikerne selv.

Under 5 prosent av kjøttet som spises i verden i dag kommer fra dyr på beite, ifølge FAO. Verdt å huske at store deler av verdens befolkning kun har kjøtt og melk fra drøvtyggere som alternativ. Produksjon og forbruk av protein fra drøvtyggere på beite har blitt erstattet av dyreoppdrettsanlegg hvor innsatsfaktoren er stadig mer eroderende landskap.

To tredjedeler av verdens landoverflate har tapt sin produksjonsevne. Flere forskere mener ubalansen i økosystemene begynte når mennesket med sin ekspansjon utryddet det meste av klodens megafauna og utviklet landbruket.

I Sibir har forskeren Sergej Zimov beregnet at det må ha vært cirka 10,5 tonn beitedyr/km2 på den tids frodige beitemarker. Da beitedyra ble borte endret naturen seg fra grasmark til tundra og skog, økosystemer med lavere produksjonsevne.

Reduksjonen av ville beitedyr pågår fortsatt som resultat av menneskelig aktivitet. I Canada er villreinen redusert fra 120kg til 15kg/km2 de siste 40 år av samme årsak. Sammenlignet med Dr. Zimovs beregninger er dette en reduksjon på 700 prosent.

Annonse

Fossile utslipp reduseres, beiting må økes.

Naturlig beitemønster er drivkraft i økosystemet og det biologiske karbonkretsløpet er kritisk for drivhusgassbalansen. Jo mer vegetasjon i god vekst og jo lenger planterøtter, jo mer karbonfangst og lagring. Store beiteflokker trengs derfor på brorparten av verdens landoverflate. Tilsvarende Dr Zimovs funn 7 fotballbaner eller 50 mål på hver ku.

Metan er en virkelig trussel i klimasammenheng, men ikke som følge av det biologiske kretsløpet, ifølge forskere ved UC Davis. Siden tidenes morgen har alle drøvtyggere sluppet ut metan mens de beiter, en del av fordøyelsesprosessen. I dag har vi, som vist dramatisk, færre metanutslippene drøvtyggere på beite enn i mammutens tid.

Ved beiting i naturens bilde balanserer systemet dette selv. I lukkede oppdrettsanlegg derimot vil klimagassutslipp komme både fra kurap og åpne gjødsellagre, og også fra svin og fjørfe. Det kjenner man på lukta. Forskjellen ligger i «HOW», altså hvordan, drøvtyggeren er forvaltet.

Som lege Stordalen fikk se, vil det være mulig å kopiere naturen for derved å laste ned karbon i jorda gjennom målretta beiting. Etter over 30 år med økologisk landbruk og regenerative prinsipper for beiting er jorda nå full av liv, organisk materiale og meitemark alle steder. Jorda juger ikke.

"Naturlig beitemønster er drivkraft i økosystemet og det biologiske karbonkretsløpet er kritisk for drivhusgassbalansen."

Beite

Flere dyr kan øke vitaliteten i økosystemene gjennom beiting, tråkk og gjødsling. Ville bestander må få bedre vekstmuligheter, samtidig må tamme beitedyr får leve ut naturlig adferd og forvaltes etter naturoppbyggende prinsipper.

Globalt representerer dette mye sunne proteiner og fett for en verden som strever med hunger og fedme. Grasfôra kjøtt og melk fra solenergi vil redusere import av fôr og energi, være botemiddel for klima, lokaløkonomi, feilernæring og proteinmangel, og kan ende opp som vår eneste matkilde i et skiftende klima. Mange av verdens kulturer har klart seg bra på denne menyen, vi trenger ikke gå lenger enn til våre landsmenn samene.

Både salat, poteter, grønnsaker og brød er godt til biffen, men det er ingen menneskerett å spise cornflakes til frokost eller avokado til lunsj. Et rent plantebasert kosthold reflekterer ikke naturens nødvendige kompleksitet i store deler av verden. Korn, linser og belgvekster fortsetter å legge jorda bar store deler av året.

Denne faktoren er utelatt av regnestykket, det er også effekten av å øke fotosyntesen gjennom regenerativ beiting. Alle våre forfedre overlevde på lokal animalsk diett, et levelig klima krever at jeg gjør det samme for mine barnebarn.

Neste artikkel

Vi har en stor og økende skogressurs