Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Næringsfattig mat – en utilsiktet konsekvens av moderne landbruk

Utsagnet «Spis gulrøtter mens det er sunt» får en ny dimensjon.

Næringsinnhold: Måten vi behandler jorda vi dyrker maten vår i påvirker innholdet av vitaminer og mineraler i maten. Foto: Simin Zoran / Mostphotos

Helsekostkjeder er i dag like vanlig som matbutikker. Vegansk/vegetariansk kosthold har i tillegg fått en sterk oppblomstring. Begge fenomener kan sees som symptomer med samfunnsmessige konsekvenser, og hvor deler av landbruket har begynt å finne mer framtidsretta løsninger.

Barnelærdommen om at allsidig kost gir oss det vi trenger av mineraler og vitaminer, er sterkt redusert. Næringsinnholdet i maten er redusert med opptil 100 prosent for enkelte stoffer, kan vi lese i Courtney Whites «Grass, Soil, Hope». Den australske jordforskeren Christine Jones forteller at man i dag risikerer å kjøpe appelsiner helt uten vitamin C.

Utsagnet «Spis gulrøtter mens det er sunt» får en ny dimensjon. Vitamin A i australske gulrøtter er redusert med 99 prosent fra 1948 til 1991, epler har mistet 80 prosent av vitamin C i samme periode. I USA er the Bionutrient Food Association i ferd med å utvikle et lommeverktøy som ved hjelp av lysbølger bestemmer næringsinnholdet i matvarer. Forbrukeren vil med dette få et verktøy til å velge for seg de mest næringsrike varene.

Årsaken til reduksjonen av vitaminer og mineraler i maten finner vi i vår behandling av jorda hvor vi dyrker maten. Moderne landbruksmetoder, også kalt industrielt landbruk, har den utilsiktede konsekvens at mye av livet i jorda blir borte. Pløying, jordpakking med tunge maskiner og tilførsel av kunstgjødsel og kjemikalier for å oppnå store avlinger, er eksempel på slike metoder. I tillegg har man i enkelte kulturer tatt i bruk sterilisering av jorda med damp, da blir jo alt liv borte.

Mikrolivet i jorda er avhengig av nok næring i form av karbon for å frigjøre mineraler og vitaminer ved å tære på leire, stein og sand. Karbontilførsel via fotosyntesen og plantemangfold har vist seg å være svært effektivt. Jordorganismene vil øke parallelt med innholdet av organisk materiale i jorda, noe som er svært nødvendig på arealer hvor monokulturer dominerer.

Annonse

Næringskjeden er avhengig av at vi alle spiser hverandre med utgangspunkt i grensesnittet geologi biologi. Tusenvis av arter nede i jorda har forskjellige oppgaver som i hovedtrekk går ut på å fordøye og utveksle geologisk materiale plantene kan ta opp. Artsmangfold er viktig både for planter og dyr da vi alle har forskjellige egenskaper som gir synergieffekter.

Ettersom kunnskapen om dette øker har oppmerksomheten om dekkvekster, samdyrking og underkulturer i åpenåkerproduksjonene steget også i Norge. Økt karboninnhold i jorda vil i tillegg være svært positivt bidrag fra landbruket i klimasammenheng samtidig som det vil ha en stabiliserende effekt i forhold til flom og tørke.

Helsedirektoratet anbefaler å ikke innta mer enn 0,5 kg bearbeidet og rødt kjøtt i uka. En må anta at dette bygger på verdier for konvensjonelt produsert kjøtt. I litteraturen vises det bl.a. til amerikanske studier. Konvensjonelt kjøtt produseres med store mengder kraftfôr og soya. I slikt kjøtt produsert i USA finner vi en svært ugunstig fettsyrebalanse med omega 3/omega 6 på 1:20.

I tillegg til kostholdsrådene ser forbrukeren utfordringer i det internasjonale bildet med dårlig dyrevelferd, antibiotika, soya og klima. Den utilsiktede konsekvensen er at vegetarburgeren er kommet for å bli, kunstig kjøtt likeså. Kapitalsterke interesser investerer mye ressurser i å utvikle soyabaserte erstatningsprodukter for kjøtt som blir bedre og bedre. Bondens egne bedrifter, som Tine og Nortura, posisjonerer seg også i markedet. For helse, klima og graslandet Norge er dette en utfordring.

Fra USA rapporteres det om at Grassfed beef i 2015 hadde 5 prosent av markedet, vokser med 25 prosent i året og ser mot 10 prosent markedsandel i inneværende år. Fordelen med kjøtt sertifisert av American Grassfed Association er at det er 100 prosent grassfed, dyra lever ute i pakt med sin naturlige adferd, uten antibiotika (ev. behandlede dyr får ikke godkjenning).

Andelen omega 3 er 5-6 ganger høyere i forhold til Omega 6 sammenlignet med konvensjonelle dyr nevnt i forrige avsnitt. I tråd med forskningen til professor Anna Haug ved NMBU, vil kjøtt fra dyr med 100 prosent beite og gras ha forebyggende effekt for astma og allergier, hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer, fedme, smerterelaterte lidelser og ikke minst menns fertilitet. Tilstrekkelig med mineraler og vitaminer i gulrota og en riktig balansert fettsyresammensetning i maten, altså med passe mengde omega 3, er grunnlaget for god folkehelse.

Med riktig beiting og karbonnegativt landbruk er håpet at bonden kan beholde både kunder og kuer, samt bevare klimaet til samfunnets beste.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Konkurs i melkeproduksjonen