Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Moderne testing med mindre bruk av forsøksdyr

Ved Veterinærinstituttet deltar vi i forskning på å finne nye metoder for å teste om kjemiske stoffer kan være giftige. Målet er å finne kunstige modeller som kan erstatte testing på levende forsøksdyr.

Dagens tester av giftige kjemiske stoffer er basert på bruk av forsøksdyr. Ut fra hensyn til dyrevelferd er det selvsagt ønskelig å ha så få dyreforsøk som mulig, skriver skribenten. Foto: Mostphotos
Dagens tester av giftige kjemiske stoffer er basert på bruk av forsøksdyr. Ut fra hensyn til dyrevelferd er det selvsagt ønskelig å ha så få dyreforsøk som mulig, skriver skribenten. Foto: Mostphotos

Dagens tester av giftige kjemiske stoffer er basert på bruk av forsøksdyr. Ut fra hensyn til dyrevelferd er det selvsagt ønskelig å ha så få dyreforsøk som mulig. Samtidig er det ikke mulig å se for seg et moderne samfunn uten bruk av kjemiske stoffer. De brukes i alle mulige sammenhenger til nytte for samfunnet.

Stadig nye stoffer tas i bruk og både syntetiske og naturlige kjemiske stoffer får nye bruksområder som gjør at stoffenes spredning i miljøet endres, og dermed kan påvirke mennesker og miljø på nye måter.

Som en følge av dette blir både mennesker og miljø utsatt for nye kjemiske stoffer via nye spredningsveier. Det er derfor stort behov for å teste giftigheten av disse kjemiske stoffene. I tillegg kommer behovet for å teste nye medisiner før de kan tas i bruk.

Utprøving av nye medisiner er enormt kostbart og bare de største legemiddelfirmaene har mulighet for å teste helt nye stoffer. Kostnadene er så store at de kan bremse utviklingen av nye medisiner som samfunnet har behov for.

Til sammen skaper dette et sterkt behov for alternative testmetoder som er bedre, raskere og billigere enn de nåværende metodene og som reduserer bruk av forsøksdyr til et minimum og på lang sikt kanskje kan erstatte forsøksdyr helt.

En spennende utvikling for oss som arbeider med fagområdet toksikologi er utviklingen av nye testmetoder basert på nyutviklede avanserte metoder for dyrking av celler i laboratoriet. Dette kan koples sammen med blant annet cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder, datamodellering, kjemi og teknologisk utvikling for å lage minibrikker og minipumpesystemer.

I laboratorier har forskere og ingeniører lenge brukt celler dyrket i plastskåler i testingen, men disse cellene er ikke like celler fra levende dyr. De har heller reagert helt på samme måte på alle kjemiske stoffer.

Nå forsøker vi og andre forskere verden over å etterligne enkelte fysiske og fysiologiske forhold for celler i levende dyr når de dyrker celler i laboratoriet. Formålet er å se om cellene da blir mer like cellene som er i dyr eller mennesker. De dyrker flere celletyper sammen slik at de kan kommunisere med hverandre.

Annonse

Cellene dyrkes i ulike former for 3-dimensjonale strukturer så cellene kan kommunisere med hverandre på en noe mer naturlig måte.

Cellene kan da organisere seg på en måte som ligner mer på den man ser i kroppen og lager noe man kan kalle miniorganer eller organoider. Nå kan cellene dyrkes på en liten brikke med kanaler koplet til et pumpesystem der dyrkingsmediet strømmer for å etterligne en blodstrøm.

"Nå forsøker vi og andre forskere verden over å etterligne enkelte fysiske og fysiologiske forhold for celler i levende dyr når de dyrker celler i laboratoriet."

Dyrker celler

Dette kalles «organ-on-a-chip» eller kanskje «organ på en brikke» på norsk. Celler dyrket i slike brikker kan så brukes for å teste giftigheten av kjemiske stoffer.

Man har nå kommet så langt at de beste slike modellene basert på celler fra mennesker var bedre til å forutsi toksikologiske skader på lever enn museforsøk for en del stoffer.

EU har nå investert i et rekordstort forskningsprosjekt med budsjett på fire milliarder over sju år med navnet (Partnership for Assessment of Chemicals (PARC). Prosjektet har som et viktig mål å videreutvikle alternative metoder for testing uten levende dyr. På Universitetet i Oslo har de et senter for utvikling av denne teknologien med sikte på å ta den i bruk til medisinske formål

Tiden er kommet for å overføre dette også til husdyr. Til nå er det begrenset med slike modeller for andre arter enn mennesker, men det er kommet noen få forskningsrapporter med organer fra andre arter også. På Veterinærinstituttet ønsker vi nå å arbeide med å etablere slike modeller for andre arter enn mennesker.

Eksempelvis kan store mengder fisk og landbaserte husdyr spares ved at testing flyttes over til cellebaserte modeller. På sikt håper man da at slike metodene kan brukes både til å studere giftighet av kjemiske stoffer og til å studere prosesser ved infeksjon av biologiske agens som bakterier.

Som forsker er dette givende arbeid å få delta i.

Neste artikkel

Klinisk veterinærvakt i hele Norge – hvordan løser vi det?