Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matvalget

Å spise har blitt en politisk handling med store konsekvenser, uten at vi merket det.

Høyprosessert: Most, redigert, tilsatt og ofte utenlandsk mat vinner i matfatet. Foto: Siri Juell Rasmussen
Høyprosessert: Most, redigert, tilsatt og ofte utenlandsk mat vinner i matfatet. Foto: Siri Juell Rasmussen

På 40 år er matkvaliteten forringet, landskap, klima og biodiversitet sterkt forstyrret, mens tre matkjeder håver inn urimelig store gevinster. FN fokuserer i høst på «bærekraftige matsystemer», sosialt, miljømessig og økonomisk. Stortinget har hele tiden hovedansvaret for nok og næringsrik mat til alle.

Den såkalt billige maten har blitt et sykdomstegn på samfunnet. Butikkhyllene bugner av smakstilsatt ultraprosesserte mat. «Fake food» kan de kalles, demonterte næringsmidler som er satt sammen på nytt med tillegg av «usynlig» fett, salt og karbohydrater, i en form du ikke finner på kjøkkenet. Nordmenns kosthold består i dag av over 50 prosent svært bearbeidede varer, gjerne produsert billigst mulig og av importerte råvarer.

Dernest er smakstilsetninger ofte nærmest avhengighetsskapende. Ofte innrettet mot barn som i frokostblandinger. «Olemanns» kostholdsvaner påvirker Oles helse som voksen. Sammenhengen mellom kosthold og livsstilssykdommer trer stadig tydeligere fram. Forbindelsen fedme og diabetes 2 er kun ett tydelig eksempel. Halvparten av oss er overvektige. Sukkeravgiften? Varseltrekant?

Billig mat smaker godt. Matindustrien spekulerer i folks betalingsevne. De profiterer på lavpriskalorier med lite næringsverdi. Enda større blir gevinsten når bondens råvarepris presses ned med egne merkevarer. Resultatet er en industriell tenkning fra jord til bord, parallelt med mer internasjonal handel og priskrig på mat.

Slavehandel er forbudt, men fortsatt er mye av den importerte maten vi spiser produsert under slavelignende forhold. Som «importerte» tomatplukkere i Italia. Nordmenn nedverdiger seg ikke lenger til å arbeide i landbruket, bortsett fra bøndene selv. En manglende verdighet direkte relatert til den verdien samfunnet har satt på maten. Billig. Ingen vil være billig arbeidskraft, alle vil ha billig mat. Hva sier Stortinget?

Industrialisering av landbruket kompenserer ikke for manglende lønnsevne, den svekkes. I tillegg reduseres jordas bærekraft gjennom tap av karbon. Landbruk er forskjellig fra industri. Landbruk er bruk av levende liv. Tilleggsjord, forpaktning og nybrott hjelper en stund, men politikerne strekker strikken litt lenger hvert år.

Leverandørene av enda «smartere» driftsmidler ser nye inntektsmuligheter. Mer teknologi gir ikke nødvendigvis større bærekraft for bonden. En mer riktig verdsetting av mat fra godt forvaltet jord blir en av Stortingets utfordringer.

Annonse

Leverandørene tjener

"Mer teknologi gir ikke nødvendigvis større bærekraft for bonden."

Jaget etter billig råvare har endret landskapet. Dyra fores mest effektivt innendørs med maskinelt høstet fôr, lokalt eller fra andre verdensdeler. Hyttebyer okkuperer de beste og mest solrike fjellbeitene. På mindre attraktive steder gror landet igjen i mangel på beitedyr. Store åpne flater med monokulturer dominerer i kornområdene.

Så lenge Norge er en del av verden vil også vår landskapsforvaltning påvirke biomangfold, matsikkerhet og klimautfordringer.

Fra spiseforstyrrelser til ekstremvær. De ovennevnte eksemplene viser noe av kompleksiteten bak de samfunnsmessige konsekvensene av vårt matsystem. Et reduksjonistisk system som hensyntar matindustriens økonomi på bekostning av den tredoble bunnlinje, sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.

Et godt alternativ burde være et helhetlig system der hovedfokus er næringsrik og sunn mat fra fruktbar jord, til alle. Jord som stimulerer til den høyst tenkelige vitalitet i økosystemet og balanserer naturlige kretsløp. Jord der alle næringsstoffer er gjort plantetilgjengelig av biologisk mangfold over og under jordskorpa. Jord som kan lagre overskudd av vann og karbon, og frigi det ved behov.

Grunnlaget for alt organisert liv er bruken av jorda. Uten landbruk vil det være umulig å opprettholde det vi i dag kaller et sivilisert samfunn. Etter årets Bondeopprør er det ingen politiker som lenger påstår høyt at «norsk landbruk er en suksesshistorie». Derfra til å se løsninger fremstår som «svært krevende», for å låne en departementsråds karakteristikk av et tidligere bondekrav. Men i Norge er det Stortinget som har ansvar for maten - beredskap, mattrygghet og matsikkerhet.

Verden rundt ser vi eksempler på økt omsetning av lokalproduserte og lite bearbeidede varer. Urban matproduksjon i verandakasser, hager eller andelslandbruk øker forståelsen for sammenhengen mellom god jord, næringsrik mat og folkehelse. Ingen politiker er uenig i dette. Ingen politiker tar grep før det er et folkekrav.

Vi velgere er viktige influensere i det daglige matvalget. Politikerne velger vi kun hvert fjerde år. Godt valg!

Neste artikkel

Markedshagedyrking er en spennende utvikling i landbruket