Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet mot god agronomi

Etter det ble innført nye vurderinger av plantevernmidler i 2015 har Mattilsynet grepet muligheten med begge hender for å få på plass en av Europas mest ensidige og konservative praksiser.

Vi forsøkte i fjor høst å dyrke høstraps. I vår måtte vi harve ned rapsen. Foto: Øystein Heggdal

Bildet over er tatt 16. mai da jeg harvet opp en åker med høstraps på gården til svigerfaren min. I fjor høst forsøkte vi for første gang å dyrke høstraps, men det er ikke alltid like enkelt i Norge. Vi har harde vintre med mye tining og frysing, plutselige kuldeperioder seint på våren og rådyr og elg som tydeligvis synes raps er noe av det beste de kan få servert. Allerede tidlig i vår var vi i tvil om det var nok potensial i åkeren til å la den stå. Men det som gjorde at vi til slutt harva ned høstrapsen, var ugraset.

I kornproduksjonen har vi en rekke plantevernmidler tilgjengelig som tar de aller fleste problematiske ugrasene. I raps har vi i praksis et middel som tar få ugrasarter. Hadde vi latt åkeren stå ville det blitt nesten fysisk umulig å høste rapsen på grunn av alt ugraset og vi ville ha fått en frøbank av ugras som hadde stått på høyrentekonto i årene som kommer.

Så derfor ble det bygg. Igjen. Men Agronomi 101 sier at vekstskifte er det beste for jorda. Vekstskifte sanerer jorda for jordboende sykdommer som ikke går på forskjellige arter. Vekstskifte gir høyere avlinger. Vekstskifte med planter som setter dype og kraftige røtter legger til rette for redusert jordbearbeiding, som igjen gir lavere erosjon, høyere karbonbinding i jord og lavere dieselforbruk. Vekstskifte med raps og åkerbønner er i praksis det eneste vi kan gjøre for å produsere protein som kan erstatte soya. Og blomstrende planter som raps og åkerbønner er bra for pollinatorer.

Men i praksis er det vanskelig å få til da Norge er helt i grenseland klimatisk for hvor disse plantene kan dyrkes. Klimaet kan vi ikke gjøre noe med, men det kan vi med plantevernmidlene. I sammenlignbare land som Danmark eller Canada har de flere midler tilgjengelig for å kontrollere ugras i raps. Så hvorfor har ikke norske planteprodusenter flere sprøytemidler tilgjengelig?

Noe av grunnen er at plantevernprodusenter ikke synes det er verdt risikoen å forsøke å få godkjent et middel til Norge. Og verre kommer det til å bli.

Annonse

1. juni 2015 fikk vi en ny forskrift for plantevernmidler i Norge. Samtidig ble det i hele EU innført krav til at plantevernprodusentene skulle gjøre ytterligere miljøvurderinger for hva som skjer med virkestoffene i plantevernmidlene i miljøet og hvor de ender opp. Ender sprøytemidlet opp i en bekk etter x-antall dager? Brytes det ned? Bindes det til jordpartikler? Hva skjer under ekstreme værforhold?

EU har laget 10 modeller som skal beskrive ulike miljøer som til sammen dekker de fleste klimatiske forhold i Europa, de fleste vekster og jordtyper. Modellene er geografisk avgrensede, noen ser på sørlige forhold, andre nordlige. Hvert enkelt land kan velge den eller de modellene som passer best for seg. Danmark og Sverige har valgt ut to modeller. Finland tre. Norge har valgt ni modeller. Rettere sagt, Mattilsynet følte at kun en (1) modell var irrelevant for norske forhold. Dette gjør at Mattilsynet synes det er relevant å forby et plantevernmiddel som ikke oppfører seg helt ideelt under ekstreme værforhold i oliven- eller sitrus-produksjon i Hellas.

Og dette er de plantevernmidlene som faktisk kommer til vurdering hos Mattilsynet. Med de nye reglene har plantevernfirmaene blitt langt mer tilbakeholdne med å i det hele tatt sende en søknad til Norge. Dette kommer av at det finnes en internasjonal liste over kjemiske stoffer som land har forbudt som kalles for Rotterdam-konvensjonen.

For land som ikke har enorme ressurser til testing, som EU og USA, gir lista en pekepinn på hva som bør og ikke bør brukes. Men å risikere å havne på denne lista bare for å komme seg inn på det mikroskopiske norske markedet er ikke en risiko plantevernfirmaene ønsker å ta. For norske bønder vil det bety at stadig færre midler blir tilgjengelig. Nye midler blir ikke lansert. Gamle midler som skal re-godkjennes blir trukket fra markedet.

Misforstå meg rett, plantevernmidler skal reguleres og de skal vurderes for sin nytte målt opp mot eventuelle negative effekter de måtte ha. Problemene er at det skjer ikke i dag. I Mattilsynet sine modeller veies ikke de hypotetiske farene ved at rester av plantevernmidler havner i en bekk opp mot de helt reelle og virkelige problemene som følger av at bønder mister muligheten til å være gode agronomer, ta høye avlinger og drive med vekstskifte.

Da er det ikke en vurdering lenger. Da er det en blankofullmakt gitt til Mattilsynet til å ensidig forby plantevernmidler. Kost/nytte be damned.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Genredigering av storfe