Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimakur er dramatisk for norsk husdyrhold

Nesten 11.000 tomme fjøs der det skulle vært sau og ammeku vil ramme Distrikts-Norge svært hardt.

I situasjoner der vi ikke kan hente mat til befolkningen gjennom import, vil kjøtt fra sau og storfe kunne være bærebjelken i kostholdet vårt sammen med fisk, grønt, poteter og korn, skriver Bjørn Ingar Holmen i Agri Analyse. Foto: Lars Bilit Hagen
I situasjoner der vi ikke kan hente mat til befolkningen gjennom import, vil kjøtt fra sau og storfe kunne være bærebjelken i kostholdet vårt sammen med fisk, grønt, poteter og korn, skriver Bjørn Ingar Holmen i Agri Analyse. Foto: Lars Bilit Hagen

Norge skal redusere sine klimautslipp med minst 50 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Det skal kuttes utslipp i alle sektorer og landbruket har blitt enig med regjeringen om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.

31. januar lanserte Miljødirektoratet Klimakur 2030. Der beskrives de tiltakene Miljødirektoratet anser som aktuelle å gjennomføre i jordbruket. Ett at tiltakene, «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk» også kalt «kostholdstiltaket», beskriver en situasjon der forbruket er langt lavere av kjøtt fra storfe, sau og gris enn i dag.

Tiltaket er beregnet å redusere utslippene med 4,7 millioner tonn i 2030. Grunnet manglende virkemidler for å få forbrukerne til å bytte ut kjøtt basert på norske grasressurser med blant annetbygg, havre potet, gulrot og nøtter, er effekten av tiltaket i 2030 redusert til 2,9 millioner tonn.

Nibio har laget en rapport (Klimakur 2030. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk) der forutsetningene for og konsekvensene av tiltaket beskrives på overordnet nasjonalt nivå. Vi har beregnet effekten for de berørte husdyrproduksjonene. Dersom tiltaket realiseres fullt ut, vil det kunne føre til nesten 6.700 tomme sauefjøs, 4.300 tomme ammekufjøs og 800 tomme grisehus ti år etter at tiltaket starter.

Nesten 11.000 tomme fjøs der det skulle vært sau og ammeku vil ramme Distrikts-Norge svært hardt. Ifølge Agri Analyse (Ammeku - rask vekst, ujevn fordeling) er 89 prosent av melkekyrne, 91 prosent av søyene og 68 prosent av ammekyrne utenfor sone 1 og 3, der det er grunnlag for dyrking av korn, grønt og potet i Norge. I de samme områdene, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge har det de siste ti årene allerede vært en negativ utvikling for beitende husdyr.

Grasarealer gror igjen og ressurser som kan og bør brukes til å produsere menneskemat forsvinner. Beregninger fra Nibio viser at så mye som 1.500.000 dekar grasareal kan gå ut av produksjon. Realistiske alternative driftsformer i jordbruket finnes ikke i disse områdene. Det vil føre til en historisk stor bruksnedleggelse.

Bjørn Ingar Holmen har master i biologi fra Universitetet i Oslo og kom til Agri Analyse i 2019. Han har drevet egen gård med kylling, korn og skog i 15 år. Foto: John Trygve Tollefsen
Bjørn Ingar Holmen har master i biologi fra Universitetet i Oslo og kom til Agri Analyse i 2019. Han har drevet egen gård med kylling, korn og skog i 15 år. Foto: John Trygve Tollefsen

I tillegg vil det få store ringvirkningseffekter for kommuner og distrikter der jordbruket og tilknyttede næringer som meierier, slakterier, foredlingsbedrifter, maskinforhandlere, veterinærer og mange andre leverandører av tjenester og utstyr.

Beregninger fra Nibio viser at det vil forsvinne nesten 8.000 årsverk i primærlandbruket knyttet til reduksjonene av beitende husdyr. Tar vi med ringvirkningene av dette for de tilknyttede næringene kommer tallet fort opp i 20.000 arbeidsplasser, de fleste av dem i Distrikts-Norge.

Annonse

Skal det brukes store summer på tiltak rettet mot forbrukeren for å få ned forbruket av kjøtt fra grasetende husdyr, må det gjøres en grundig analyse av konsekvensene regionalt. Det kan mange steder bli så få husdyrprodusenter igjen at mange av de som baserer sin virksomhet på bearbeiding av jordbruksprodukter eller levering av tjenester til jordbruket, mister sitt næringsgrunnlag.

Det kan i ytterste fall føre til at grunnlaget for jordbruksproduksjon forsvinner helt i enkelte områder. Nibio påpeker også i sin rapport at konsekvensene av tiltaket vil være i strid med den jordbrukspolitiske målsetningen om å opprettholde landbruk over hele landet.

Det er viktig at vi får en debatt om hvordan vi som nasjon skal forvalte våre landbaserte naturressurser.

Det er viktig at vi får en debatt om hvordan vi som nasjon skal forvalte våre landbaserte naturressurser. Matproduksjon basert på gras er en robust form for ressursutnyttelse. I situasjoner der vi ikke kan hente mat til befolkningen gjennom import, vil kjøtt fra sau og storfe kunne være bærebjelken i kostholdet vårt sammen med fisk, grønt, poteter og korn.

Det argumenteres med at areal som i dag brukes til beitedyr kan omdisponeres til dyrking av potet, grønnsaker, frukt og bær. Det forutsetter at omdisponeringen skjer i de områdene der dette er et økonomisk realistisk alternativ.

Det er imidlertid lite sannsynlig at nedlegging av husdyrholdet vil skje på gårdsbruk med nye og effektive driftsbygninger. Det er de siste årene gitt betydelige tilskudd gjennom Innovasjon Norge til etablering av nye store ammeku og sauefjøs.

Disse produsentene vil i liten grad ha mulighet til å redusere eller avvikle sin produksjon. Det vil være i strid med vilkårene for tilskudd, og produsentene er avhengig av inntekt fra produksjonen for å nedbetale lån på driftsbygninger og utstyr.

Stokstad og Puschmann (2018) påpeker at grønnsaksarealet har økt med 27 prosent fra 2006 til 2017, samtidig som antall driftsenheter nesten er halvert. Det tyder på en spesialisering og en konsentrasjon av disse produksjonene på stadig færre og større driftsenheter i områder som er egnet for stordrift og med stort åkerareal, noe som muliggjør vekstskifte på inntil sjuårs sykluser.

De grasetende husdyrene finner vi i hovedsak der de naturgitte forholdene ikke er egnet til produksjon av korn, grønnsaker, poteter eller frukt og bær i særlig omfang. Det vil derfor i best fall være en liten del av de som har grasetende husdyr i dag som kan legge om til annen produksjon.

Det er fare for at forslagene som har framkommet til nå vil gi redusert verdiskaping og svekket selvforsyning og tomme fjøs over hele landet. Og økt bruk av norsk korn til menneskeføde og større produksjon av grønt krever generelt ikke redusert husdyrproduksjon. Det kan vi få til likevel.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vannkraft som flomsikring