Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaku 2021 øker bondens lønnsomhet

Mindre kyr og smartere hold kan øke ytelsen fra arealressursene.

Foto: Lars Bilit Hagen
Foto: Lars Bilit Hagen

Klodens oppvarming fortsetter selv om alle klimagassutslipp stoppes - dersom vi ikke umiddelbart binder karbon. For å binde karbon fra atmosfæren via fotosyntesen trenger verden mange flere beitende dyr nå. «Klimaku 2021» oppsto i mitt hode, ei lita ku i en helhetlig, regenerativt kontekst som kan øke bondens lønnsomhet og samtidig redusere klimakrisa.

Beitedyr påvirker karbonkretsløpet slik de alltid har gjort. Kua raper metan og metanet brytes ned av bl.a. metanotrofe bakterier og ved fotooksidering til CO2. CO2 tas opp av plantene og omdannes til oksygen og sukker som er mat for jordorganismene. For rundt 100 000 år siden var det dobbelt så mange tonn store landdyr dyr som i dag. De fleste beitet, gjødslet og slapp ut metan. Disse skapte ingen klimakrise, men levende og fruktbar jord.

"For rundt 100.000 år siden var det dobbelt så mange tonn store landdyr som i dag. De fleste beitet, gjødslet og slapp ut metan."

Siste 50-70 år har industrialiseringen av landbruk og husdyrhold hatt eksponentiell vekst, parallelt med, og med ansvar for økte klimaproblemer. Landbruket er en del av løsningen når tamme beitedyr erstatter funksjonen til utryddede og reduserte arter med målretta beiting.

Klimakua beiter som hun er skapt for, med 100 prosent gras og urter på fôrseddelen. I tillegg kan sertifisering á la American Grassfed Association gi bedre pris på sluttproduktet. Klimakua har god vomkapasitet og grovfôrutnyttelse, målet er en «liten fabrikk med et stort produkt». Fordelen med kua er at store deler av året høster hun fôret sjøl, om vi planlegger for det.

Nødvendig fôrmengde står i forhold til kroppsvekta, men hverken små eller store kuer beiter mer enn 8 timer i døgnet. For å forenklingens skyld defineres ei lita ku i det følgende til 500 kg, mens ei stor ku er 750 kg. Små kuer trenger således kun to tredjedeler av fôrmengden til de store og får derved bedre tid til å fylle vomma i løpet av sin «arbeidsdag». Lette dyr betyr mindre tråkkeskader ved våte forhold. Litt avhengig av rase vil større kuer ha behov for mer intensiv fôring for å være i tilsvarende hold.

Annonse

Kalvinga er den mest sårbare fasen i kuas årshjul. Planlagt kalving ute på beitet, synkronisert med årstidsvariasjonene, øker dyrevelferden. Ei ku i riktig hold kalver på egen hånd med mindre stress og flere levende kalver. Bonden sparer arbeid og unødig kostbar bygningsmasse med ditto press på klimagassutslipp og økonomi.

Vinterbeiting er ikke mye brukt i vårt land, men kan benyttes i kulturer som har fått vokse inn i frosten. En annen metode er å plassere rundballer spredt på jordet, eller rulle/ spre dem ut i striper. Tilgangen reguleres med elektrisk gjerde for å beskytte etterveksten med hensyn på vær og føre. Rundballer gir fint feste for stolper til el-gjerde når det er tele i bakken. Gjødsel og fôr-rester går tilbake til jorda uten vesentlig bruk av diesel.

For en bonde kan det være verdt å reflektere over om man skal regne resultat pr dyr eller pr dekar. I et regenerativt landbruk forrentes jorda godt ved å benytte sola og husdyra til å stimulere vannets og mineralenes kretsløp. Når vi bygger opp jordas karbonlager gjennom målretta beiting øker vi mengden sopp og mikroliv, vannlagringskapasiteten og dermed sjansen for stabilt gode avlinger. Produsert mengde per arealenhet vil være mest relevante måleenhet for økonomien når jorda på gården produserer fôrgrunnlaget som beskrevet. I en regenerativ, helhetlig kontekst representerer innkjøpte driftsmidler og infrastruktur både utslipp av klimagasser og i tillegg kanskje unødige utgifter for bonden.

Gjennom en rekke år er det gjort uavhengige forsøk og gjennomsnittlige registreringer av avvenningsvekter i forhold til mors vekt hos bl.a. Pharo Cattle Company, Dickinson Research and Extension Center og Dr. Allen Williams i USA. De viser at ei lita ku kan avvenne kalver på 45-50 prosent av mors kroppsvekt, mens et dyr som er en halv gang tyngre i samme regime leverer 10% mindre i forhold til kroppsvekt. Følgende eksempel er konstruert på bakgrunn av ovenstående for å illustrere forskjellene i produksjon pr arealenhet for store og små kuer:

10 store kuer avvenner 10 kalver på 35% av kroppsvekta: 750 kg * 35% *10 = 2.625 kg. Alternativt vil samme arealgrunnlaget gi nok fôr til 15 små kuer. Når 15 kuer på 500 kg avvenner 15 kalver på 45% av moras kroppsvekt sitter vi igjen med 3.375 kg, altså totalt 750 kg mer avvent kalv på samme areal.

Phyllis van Amburgh har godkjent «grassfed» melkeproduksjon i New York som leverandør til Maple Hill Creamery. Hun bekrefter at ei ku på ca 500 kg er mest effektiv både i forhold til kg melk, kg melkefett og fôrutnyttelse.

Årets og framtidas klimaku har korte bein og stor vom - vinn, vinn for bonde og klima: «It’s not the Cow, it’s the How.”

Neste artikkel

Tine jobber for mjølkeprodusentane i heile Norge