Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaendringer påvirker smittestoffer i Arktis

Arktis blir stadig varmere. Dette påvirker forekomsten av klimasensitive smittestoffer som kan gi sykdom hos både mennesker og dyr.

Dystert: Et varmere Arktis øker smittetrykket for Svalbard-villreinen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Dystert: Et varmere Arktis øker smittetrykket for Svalbard-villreinen. Foto: Siri Juell Rasmussen

En nylig rapport fra Det Arktiske Miljøovervåkningsprogrammet (AMAP) viser at overflatetemperaturen i Arktis øker tre ganger raskere enn i resten av verden. Dette har blant annet ført til at utbredelsen av havis er nesten halvert, graden av snødekke om våren er redusert med nesten en femtedel, elver er islagt over en kortere tid og smeltingen av isbreer og permafrost akselerer. Dette er drastiske endringer i de arktiske økosystemene, og med dette endres livsgrunnlaget for alle, inkludert både planter, dyr og deg.

Livsgrunnlaget til enkelte virus, bakterier og parasitter endres også. Disse er klimasensitive smittestoffer og deres forekomst, utbredelse og/eller overlevelse henger sammen med klimaet. Flere av disse er zoonotiske, dvs. at de kan overføres mellom dyr og mennesker.

Et varmere klima kan vekke «sovende» smittestoffer. Russland hadde i 2016 et stort utbrudd av miltbrann. Tusenvis av rein døde, flere mennesker ble syke og ett menneske døde. Dette rammet særlig russiske reindriftsutøvere. Miltbrannbakterien overlever flere tiår i jord. Utbruddets opprinnelse antas å være eldre miltbrannsgraver som tinte opp fra permafrosten under en unormalt varm periode. Vaksinering av mennesker og dyr står sentralt i håndteringen av denne klimasensitive bakterien.

Varmere klima kan gi oss nye smittestoffer. Økte temperaturer, mer regn og blant annet endringer i vegetasjonen har medført at flått har spredd seg nordover og oppover. Den er nå påvist så langt nord som til Sandnessjøen og opptil 1000 meter over havet. Flått kan fungere som bærer av smittestoffer som overføres til mennesker og dyr når de suger blod. De siste årene er det sett en betydelig økning i antall humane tilfeller av flåttbårne sykdommer i Europa.

Klimasensitive smittestoffer kan påvirke næringer. Sommeren 2018 ga oss varmerekorder i Norge. Dette førte til at rein i Midt-Norge den påfølgende høsten viste symptomer på den klimasensitive parasittsykdommen hjernemark; svakhet i bakkroppen, ustøhet, nedsatt beiteevne og økt dødelighet. Parasitten utvikler seg hos snegler, noe som tar måneder dersom temperaturen er under 15°C, men kun uker over 20°C. Den varme sommeren dette året la dermed godt til rette for hjernemarksmitte. Hjernemark kan også forekomme hos andre dyr som sau og geit. Sykdommen er forventet å bli en utfordring både for dyrehelse og –velferd i fremtiden. Den truer også næringenes økologiske, økonomiske og kulturelle bærekraft.

Annonse

Klima for sykdom

"Den varme sommeren dette året la godt til rette for hjernemarksmitte."

AMAP rapporterer at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen i Arktis forventes å øke med 3,3-10°C mer enn gjennomsnittet for 1985-2014 innen 2100, avhengig av reguleringen av klimagassutslipp. Vi kan derfor forvente fortsatte uønskede endringer i de arktiske økosystemene. I nordlige deler av Arktis vil mindre permafrost medfører risiko for at flere frosne miltbrannkadaver kan tine opp. Flåtten og de sykdommene den bærer med seg vil spre seg ytterligere. Og varme somre vil være i hjernemarkens favør og i reinens disfavør.

Utfordringene med klimasensitive smittestoffer strekker seg over landegrensene i Arktis, og det er avgjørende at innsatsen med å motvirke effektene av disse går på tvers av de polare landegrensene. Med dette som bakgrunn har AMAP, sammen med andre arbeidsgrupper i Arktisk Råd, opprettet en gruppe med eksperter på klimasensitive smittestoffer som skal jobbe for å skape et helhetlig bilde av situasjonen med et særlig fokus på humanhelse, utsatte befolkningsgrupper og motvirkende tiltak.

Ekspertene fra Norden, Russland og Nord-Amerika har kompetanse innen blant annet human- og veterinærmedisin, urbefolkningshelse, vilthelse, infeksjonssykdommer, zoonoser, parasittologi, immunologi, epidemiologi, toksikologi, økologi, forskningsetikk, klimaendringer og tradisjonell kunnskap. Problemstillingen vil således bli adressert i et én helse-perspektiv, dvs. en tverrfaglig tilnærming for å oppnå god helse for dyr, mennesker og miljø.

Ekspertgruppens arbeid skal lede fram til status for klimasensitive smittestoffer i Arktis, som så skal legges fram ved det arktiske ministermøtet i 2023. Med rapportene fra ekspertgruppen, vil de arktiske statene få et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle tiltak for å bekjempe effektene av klimasensitive smittestoffer i Arktis.

Neste artikkel

Vi trenger matkjedene til å løfte fram bærekraftige løsninger