Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klima, økonomi og muligheter

FNs klimapanel har talt – igjen.

Beitedyr får økosystemet til å fungere som en helhet ved naturlig adferd, som beiting, tråkk og gjødsling. Foto: Trond Ivar Qvale

Globalt har en ny erkjennelse begynt å feste seg om at tradisjonelt landbruk er en vel så stor bidragsyter til økte CO2-utslipp til atmosfæren som forbruk av olje og kull. Grunnen er oksydasjon ved brenning av grasmark, overbeiting og industrielt landbruk med monokulturer og dertil hørende innsatsfaktorer.

Tapet av matjordas karboninnhold og mangel på liv i jorda er to sider av samme sak. Fruktbar jord med et aktivt mikroliv, plante- og dyreliv er nødvendig for god mineralsyklus og vannhusholdning. Vanndamp er en av de store drivhusgassene. Grønne planter i god vekst og mye vann i omløp har en kjølende effekt, samtidig binder de CO2 gjennom fotosyntesen. Naturen fungerer i helheter. Globalt ser mange nå regenerativt landbruk som den eneste måte å reversere jordas oppvarming.

Regenerativt landbruk omfatter sosial rettferdighet, høy standard på dyrevelferd og et landbruk som aktivt forbedrer jordas helsetilstand og produksjonsevne. Landbruk som bygger opp moldinnholdet og binder karbon. God jord består av organisk materiale, mineraler fra grunnen, luft og levende organismer. Sopper og mikroliv får næring gjennom nedbrutt plantemateriale og sukker via fotosyntesen. Jordorganismene frigjør mineraler til plantene fra sand silt, og leire.

Fruktbar jord har ingen lovbeskyttelse mot forurensing slik luft og vann har.

Videre danner de stabile karbonholdige aggregater viktig for lagring av luft og vann. God porekapasitet i jorda reduserer flom og forebygger tørke. Jorda er, etter havet, den største karbonbanken og har stort lagerpotensial uten eksakt metningspunkt. Et aktivt jord- og planteliv bidrar til å bygge opp jordas karbonlager i takt med røttenes lengde. Regenerativ praksis har vist at jordsmonnet kan gjenskapes på få år og det gir håp i en situasjon med dramatiske klimaendringer.

Bærekraft er status quo. Robert Rodale ved Rodale Institute i USA begynte for noen tiår siden å bruke uttrykket regenerativt landbruk om metoder for å gjenskape fruktbar og levende jord. Hvert år forsvinner 100 millioner dekar produktiv jord eller matjord tilsvarende 20 ganger vekten av den maten hver av oss spiser. Fruktbar jord har ingen lovbeskyttelse mot forurensing slik luft og vann har. Luft og vann trenger frisk jord og friske planter for å renses. Fysisk og kjemisk behandling har negativ effekt på sopper og annet mikroliv i jorda.

Annonse

FN har varslet om at fortsatt utarming av matjorda tyder på at vi kun kan høste nok mat i 60 år til. Bærekraftig landbruk, opprettholdelse av gjenværende produksjonsgrunnlag, er i lys av dette ikke tilstrekkelig. Jordsmonnet og evnen til å produsere mat, må gjenskapes, regenereres.

Aktivt beitende drøvtyggere på naturens premisser er nødvendige og karbonnegative.

God jordhelse og bedre økonomi oppnås ved å stimulere til et størst mulig artsmangfold av planter og dyr i og på jorda. Bondens utgiftsside kan reduseres ved bedre utnytting av energi fra sola, nitrogen fra lufta og jordas mineraler. Biologien er verktøyet. Plantevekst og levende røtter større deler av året, og helst flerårige vekster, er nødvendig for at sopper og annet mikroliv i jorda skal trives.

De levende organismene i jorda stimulerer planteveksten og det hele kompletteres med drøvtyggere og andre beitedyr som ved sin naturlige adferd, beiting, tråkk og gjødsling, får økosystemet til å fungere som en helhet. Mikrobene i vomma er starten for mikrolivet i jorda der en vil gjenskape jordsmonnet. Aktivt beitende drøvtyggere på naturens premisser er nødvendige og karbonnegative.

Der man vil høste ettårige vekster som korn kan dette sås direkte i blomstrende og nedvalsede dekkvekster. Dødt plantemateriale dekker mot ugras, beskytter jorda, bedrer vannhusholdningen og omdannes til næring for jorda.

Valsing av dekkvekster er i noen systemer erstattet med beiting og tråkk i tett flokk. Planter og dyr brukes som verktøy, her er det bare kreativiteten som setter grenser.

På den kanadiske prærien har det nå dukket opp et forslag om å la en profesjonell rancher samarbeide med kornprodusenter. Ideen går ut på å, i et planlagt opplegg, beite av dekkvekster eller andre kulturer som passer i vekstskiftet for å øke jordfruktbarhet på de forskjellige eiendommene.

En spennende tanke for områder med ensidig dyrking av monokulturer. For som den anerkjente jordforskeren Rattan Lal så enkelt sier det: Uten jord intet liv, uten liv ingen jord.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norsk matproduksjon i framtida