Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klima for reindrift?

Vinteren 19/20 var varm, våt og vekslende i temperatur. Dette førte til beitekrise for reindriften. Nå er sommeren her, men hva med vintrene som kommer?

Reindriften kommer til å oppleve flere krevende vintre, unormalt varme somre og klimarelaterte sykdomsutfordringer. Foto: Mostphotos
Reindriften kommer til å oppleve flere krevende vintre, unormalt varme somre og klimarelaterte sykdomsutfordringer. Foto: Mostphotos

Det var en utfordring å bo i Tromsø vårvinteren 2020. Av flere grunner. En av dem var været. Det snødde, og snødde, og regnet, og snødde, og regnet, og snødde. Helt inntil snøhaugen i hagen var like høy som huset. Men vinteren som var ubeleilig for Tromsøværingene, var en katastrofe for reindriften.

Vinteren 19/20 var den varmeste i Norge siden Meteorologisk institutt begynte temperaturmålingene for 120 år siden. I tillegg ble det registrert 70 prosent mer nedbør sammenlignet med perioden 1961-90. Nedbøren falt som snø i flere områder som brukes til vinterbeite for rein og dette resulterte i enorme snømengder. Vinterværet var også ekstremt ustabilt med vekselsvis mildvær og kulde. Dette førte til at beitene ble «låst», dvs. at det ble dannet harde islag inni snøen.

På vinterbeite skal reinen grave seg gjennom snøen og ned til det underliggende beitet. Dette er krevende under normale forhold, og med enorme mengder snø og opptil flere harde islag i snøen var dette nærmest umulig i flere områder vinteren 19/20. På bakgrunn av den alvorlige situasjonen konkluderte Kriseberedskapsutvalgene for reindrift i Troms og Finnmark og Nordland med at det var en alvorlig beitekrise. Om lag 75 prosent av tamreinen i Norge var rammet. Det antas ofte at en beitekrise skyldes for mange rein og overbeiting, men det var ikke tilfelle. Under reindriftsforhandlingene mellom Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund ble beitekrisefondet utvidet med bakgrunn i den aktuelle krisen.

Liknende vintre har forekommet før, f. eks. vinteren 99/00 hvor låste beiter forekom i utstrakt grad med fatale følger for reindriften. Dessverre viser klimamodeller at slike vintre vil forekomme oftere i fremtiden. Fjellområder med sterk påvirkning av kystklima vil motta større nedbørsmengder. Om vinteren vil dette komme som snø og gi vanskelige beiteforhold. Det mildere vinterklimaet forventes også å resultere i hyppigere nedising av beiter.

Annonse

Et varmere sommerklima er heller ikke gode nyheter for reinen. Ved høye temperaturer øker insektplagene. I sommer har det plutselige rekordvarme været i Sibir gitt en synkron, massiv klekking av insekter. Dette har vært svært plagsomt både for dyr og mennesker. Den høye temperaturen gir også en samtidig reduksjon i tilgangen på sommersnø (snøbreer), som reinen bruker til nedkjøling og tilflukt fra insektene.

Et varmere sommerklima er heller ikke gode nyheter for reinen.

Klimaendringene rammer reindriften også på andre måter. Flyttruter som tradisjonelt har blitt brukt, blir ubrukelige eller må brukes til andre tider på året grunnet elver og innsjøer som ikke lengre er islagte. En reindriftsutøver fra Nenetsk i Russland fortalte at for hvert år som gikk, måtte de flytte flokken tidligere og tidligere til sommerbeite for å klare å passere elver og innsjøer før isen gikk.

En økt forekomst av sykdom hos rein assosiert med den svært temperaturavhengige parasitten hjernemark er allerede observert i Midt-Norge. Problemet forventes å øke i omfang med stigende temperaturer. Utbruddet av miltbrann hos rein i Russland i 2016 var direkte knyttet til 70 år gamle miltbrannskadaver som tinte opp under en unormalt varm periode. Flått observeres stadig oftere på rein i Midt-Norge og flåttbårne sykdommer kan forventes hos rein i nær fremtid.

Den nomadiske reindriften har behov for arealer slik at dyrene kan flyttes til andre beiteområder når forholdene krever det, som ved dårlige beiter eller mye hjernemarksmitte. Men med det kontinuerlige tapet av beiteareal til menneskelige inngrep, som hytter, veier, vindmøller og gruver, har næringen mistet noe av sin tidligere fleksibilitet og tilpasningsevne. Dette skaper problemer for den tradisjonelle driftsformen med flytting av dyrene ved behov, og gjør det vanskeligere å ivareta reinens kondisjon, helse og velferd.

Med fortsatte klimaendringer kommer tromsøværingene til å få flere ubeleilige vintre. Men mye viktigere; reindriften kommer til å oppleve flere krevende vintre, unormalt varme somre og klimarelaterte sykdomsutfordringer. Størrelsen på utfordringene er vanskelig å forutsi, og per i dag fins ingen ferdige løsninger. Men de fremtidige løsningene må ligge i skjæringspunktet mellom kompetansene og interessene hos både reindriften, forvaltningen, offentligheten og forskningsinstitusjoner. Resultatene må følgelig bygge på god kommunikasjon og gjensidig respekt mellom de ulike aktørene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Villsvin – en trussel mot svinehelsa