Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan en klimaomstilling bli rettferdig?

Klimaomstillingen blir den store utfordringen en rødgrønn regjering må gripe tak i.

Ansvar: Med skolestreikene friskt i minne hviler det også et ansvar for fremtidige generasjoner på den neste regjeringen, skriver Ragnhild Freng Dale. Her et bilde fra klimabrølet utenfor stortinge i 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ansvar: Med skolestreikene friskt i minne hviler det også et ansvar for fremtidige generasjoner på den neste regjeringen, skriver Ragnhild Freng Dale. Her et bilde fra klimabrølet utenfor stortinge i 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det har vært knusktørt i fjellene rundt Sogndal denne høsten. Vannmagasinene er så lave at det er varslet vannkrise til våren. Det samme gjelder mange andre steder i landet: lite vann, utfordringer for beitedyr, rekordhøye strømregninger.

Et varmere klima i framtiden vil med stor sannsynlighet bety mer av dette. I tillegg får vi mer uforutsigbare sesonger som er krevende å planlegge for. Samfunnet må tilpasse seg disse endringene, samtidig som vi kutter utslipp for å begrense den globale oppvarmingen mest mulig.

Klimaomstillingen er den store utfordringen den rødgrønne regjeringen må håndtere når de skal lede landet de neste fire årene. Forsiden til danske Information etter valget gjorde det klart at også verden følger med på retningsvalget vårt: Hvis ikke Norge med alle sine oljemilliarder på bok skal klare det, hvem skal da få det til?

I skrivende stund vet vi fremdeles ikke om det blir en flertallsregjering med Ap, Sp og SV, eller en mindretallsregjering som blir avhengig av støtte fra andre parti på Stortinget. Uansett utfall må de hamle opp med denne doble – eller rettere sagt triple – utfordringen: å tilpasse samfunnet til et klima som allerede er i endring, å redusere utslippene fra alle sektorer i samfunnet, og å innrette politikken slik at dette skjer på en rettferdig måte.

Men hvordan skal den nye regjeringen sikre at en omstilling som griper inn i alle deler av samfunnet, skjer på en rettferdig måte? Her er det ingen enkle svar, for hva som er en rettferdig omstilling kommer an på hvor man bor og jobber. En oljearbeider på Oseberg og sauebonde i Sogn ser ikke nødvendigvis likt på hva som er en rettferdig vei mot et klimavennlig samfunn.

Oljearbeideren er kanskje mest opptatt av at industriarbeidsplassene skal ha en framtid, og at han eller hun skal kunne bruke kompetansen sin og beholde arbeidsvilkårene når det blir mindre arbeid i oljebransjen. For en i landbruket er spørsmålet hvordan nye krav og fremtidens klima vil slå ut på drifta, samtidig som de akutte krisene skal løses fra sesong til sesong. Løsningene på disse og andre yrkesgruppers utfordringer er sentralt i hva en rettferdig omstilling skal være.

I litt ulike ordelag har alle de rødgrønne partiene gått til valg på å redusere forskjeller, dempe sentralisering og kutte utslipp i Norge. Både Ap, SV og fagbevegelsen har brukt begrepet «rettferdig omstilling» gjennom valgkampen.

Senterpartiet har snakket om at omstillingen ikke skal slå urettferdig ut for eksempel for folk som bor i distriktene, hvor det går færre busser og det er lengre mellom ladestasjonene for elbil. Fagbevegelsen har vært opptatt av å sikre at omstilling skaper flere jobber enn den kutter, i ny industri og nye næringer. Et nytt rødgrønt flertall har nå muligheten til å gjennomføre en slik omstilling, men det krever at de samler seg om en tydelig retning.

Annonse

Å få til alt dette samtidig er krevende. Med de vidt forskjellige synspunktene på alt fra sluttdato for olje til takten i utbygging av ny fornybar energi ligger det mange tøffe tak i den nasjonale politikken fremover. Noen ting virker likevel klart.

I vindkraftsaken, for eksempel, ligger det an til at tiden for de store utbyggingene på land er forbi. Selv om det er uenighet blant de rødgrønne om hvorvidt det skal tillates utbygginger i noen områder, og hvor stor rolle kommunene skal ha i å si ja eller nei til foreslåtte prosjekt, er det klart at nettopp kommunene vil få en viktig rolle når betente energispørsmål skal avgjøres.

På den ene siden er dette rettferdig – kommunene sitter tross alt nærmest sine innbyggere. På den annen side er det problematisk for grenseoverskridende næringsvirksomhet, slik som den samiske reindrifta. Ser vi til Fosen-utbyggingen i Trøndelag, var for eksempel Åfjord kommune positiv, mens reindrifta i området hele tiden har sagt nei fordi inngrepet i beiteområdene blir for stort.

"En oljearbeider på Oseberg og sauebonde i Sogn ser ikke nødvendigvis likt på hva som er en rettferdig vei mot et klimavennlig samfunn."

Rettferdig?

Saken er nå til vurdering i Høyesterett, etter at lagmannsretten slo fast at vinterbeitene er tapt for bestandig og at utbygger må betale millioner i erstatning. Også Øyfjellet-utbyggingen ved Mosjøen behandles rettslig, mens vindturbinene er under konstruksjon. Selv om reindrifta skulle vinne fram, er disse fjellene allerede blitt industriområder. Men det vil få betydning for framtidige inngrepssaker i samiske områder.

At reindriftsutøvere ofte mangler representasjon i kommunen der beitearealet ligger, viser at en omstillingspolitikk som hensyntar samiske rettigheter, krever et godt samspill mellom ulike forvaltningsnivå. Både SV og Senterpartiet har tonet flagg for å styrke reindriftas rettigheter og verne beitearealer, og fra samisk hold vil det være forventninger om at en rettferdig omstilling også ivaretar samiske primærnæringer for framtiden.

I de store spørsmålene om industrisatsinger, kraftkabler og framtiden til petroleumsnæringen vil det utvilsomt være behov for avklaringer og kompromiss. Samtidig er den en rekke saker en rødgrønn regjering kan gripe fatt i med en gang, for eksempel i transportsektoren.

Hurtigbåtene i Vestland driftes fortsatt på diesel, på tross av fylkeskommunens planer om å gjøre neste anbud til nullutslippsfartøy. Det burde være en lavthengende frukt for en rødgrønn regjeringskonstellasjon å stille opp med pengene som kreves for å sette fart på dette. Det kutter utslipp, og er et godt distriktstiltak som også skaper arbeidsplasser innen skipsbygging.

Det er ikke til å komme unna at klimaomstillingen også vil gripe inn i folks liv, og betydningen av en rettferdig omstilling blir særlig viktig her. Enten det er å få prisene på miljøvennlige alternativ så lave at folk velger kollektivtransport over bil, buss, tog og båt istedenfor fly, eller å sørge for at det blir lettere å få støtte til å oppgradere energieffektiviteten i boligene, må et rødgrønt regjeringsprosjekt vise at det ser hele landet og alle sosiale lag hvis det skal få folk med seg i gjennomføringen av klimakutt.

Årets valg har blitt kalt et klimavalg. Selv om MDG manglet et par tusen stemmer på sperregrensen, har det vært en økning blant alle partiene med miljø som en av hovedsakene, og en seier til venstresiden viser et tydelig ønske om et politisk skifte i Norge. Med skolestreikene friskt i minne hviler det også et ansvar for fremtidige generasjoner på den neste regjeringen. Samtidig må de fylle rettferdighetsbegrepet med innhold når kursen for en rødgrønn klimaomstilling skal forhandles fram.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ja til norsk plastrevolusjon