Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordhelse er økonomi

Rendyrking, nydyrking og monokulturer. Det gikk bra lenge, men nå sier naturen stopp. Folkehelse og klimautfordringer er tydelige tegn.

 Jorda er det største potensielle karbonlageret etter havet. Det har fått lite fokus i klimasammenheng, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Mostphotos
Jorda er det største potensielle karbonlageret etter havet. Det har fått lite fokus i klimasammenheng, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Mostphotos

Ordet jordhelse er et relativt nytt begrep som er mye brukt i det siste. De positive fordelene ved å bruke livet i jorda kontra et dødt vekstmedium er mange, inkludert mindre behov for dyre innsatsfaktorer. I en travel og moderne hverdag er det lett å glemme helheten, at alt vi trenger for å eksistere har sitt opphav i jorda.

I en travel og moderne hverdag er det lett å glemme helheten, at alt vi trenger for å eksistere har sitt opphav i jorda.

Landbruksdirektoratet ferdigstilte nylig rapporten «Nasjonalt program for jordhelse». Interessen for jordas helsetilstand har økt med forståelsen av hvordan sammenhengene i naturen påvirker klimarelaterte hendelser som flom og tørke, og konsekvenser av dette. Skremmende er det også at enorme arealer årlig mister sin fruktbarhet og går ut av drift.

Ordet helse relaterer seg til at noen lever og er friske, i denne sammenhengen livet i jorda som sopper, bakterier, mikrober, meitemark og gjødselbiller mm. Livet i jorda er avhengig av føde i form av karbon lastet ned via fotosyntesen. Jordas innhold av karbon henger nøye sammen med evnen til å lagre og filtrere vann, viktige egenskaper ved altfor mye eller altfor lite nedbør. Jorda er det største potensielle karbonlageret etter havet.

I klimasammenheng har naturlig karbonfangst via fotosyntesen til nå fått lite fokus i forhold til utfordringen med å redusere utslipp av klimagasser. Et hederlig unntak er 4 promille-initiativet den franske landbruksministeren lanserte i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris for fem år siden. Nå er også Norge og norsk landbruk tilsluttet initiativet.

Jordprøve. Foto: Trond Ivar Qvale-
Jordprøve. Foto: Trond Ivar Qvale-
Annonse

God jordhelse bygger på at de fire grunnleggende økosystemprosessene fungerer; vannet og mineralenes kretsløp, energiflyten med sola som kilde og samspillet mellom levende organismer. Vannets små og store kretsløp er blant annet nødvendig for plantevekst, transport av næringsstoffer, temperaturregulerende effekt grunnet fordamping og kondensering i plantedekket. Overskytende fordamping blir skyer og omfordeler vannet geografisk gjennom nedbør. Stort artsmangfold og levende plantedekke er grunnlaget for at dette kretsløpet skal fungere.

Alle levende organismer, planter og dyr, er avhengige av balansert tilførsel av mineraler som finnes i jorda. Mineralenes kretsløp er avhengig av levende organismer som bryter ned, fordøyer og frigjør mineraler fra grunnen. I et tilnærmet hierarkisk system av bakterier, sopper og mikroliv fortærer de hverandre etter tur inntil mineralene blir tatt opp av planterøtter. Plantene høstes igjen av oss overjordiske som også spiser hverandre og tilslutt går mineralene tilbake til jord. Igjen er artsmangfoldet i jorda grunnlaget for å hente ut mulige mineraler i ulike jord- og bergarter og i forskjellige dybder.

Fra naturens side har vi hatt et stort artsmangfold blant planter og dyr som i samspill har kunnet utnytte hverandres egenskaper for et økosystem i balanse. I næringskjeden med rovdyra på toppen er alle avhengige av energistrømmen fra sola. Fotosyntesen gir plantevekst og mat til jordlivet. I dette komplekse systemet må alle brikkene være på plass for optimal funksjon. Beitedyr er nødvendig for ei god jordhelse da mikrobene i vomma overføres til jorda gjennom gjødsla. Vår forvaltning er problemet, ikke rødt kjøtt.

Boka «Sjarmen med tarmen» viser hvor viktig mikrolivet er for vårt personlige økosystem, men det er verdt å reflektere over at mikrobene er overalt i verden, i vomma, jorda og på huden, alt har en sammenheng, noe vi smertelig erfarer i disse koronatider.

Vi er opplært til kontroll. Et reduksjonistisk tankesett applauderer rendyrking, nydyrking og monokulturer. Det gikk bra lenge, men nå sier naturen stopp, folkehelse og klimautfordringer er tydelige tegn. Tapet av artsmangfold og produktiv jord med påfølgende karbonubalanse er resultater av en reduksjonistisk forvaltning, les industrielt landbruk og overbeiting.

Bærekraft er status quo. Utarmet jordsmonn må gjenskapes, regenereres. Regenerativt landbruk bygger på helhetlig forvaltning og består av fem prinsipper: Permanent jorddekke, minst mulig fysisk og kjemisk forstyrrelse av jorda, levende røtter i jorda hele tiden, størst mulig artsmangfold og integrert med husdyr. Optimal jordhelse, binding av karbon, næringsrike, helsebringende og smakfulle produkter oppnås best uten kostbare tiltak som pløying, tilførsel av kjemikalier, kunstgjødsel eller middel mot innvollssnyltere. Vi må skape en suksesshistorie, vi er på etterskudd både i forhold til samfunnssikkerhet og økonomi. Mange bønder og forbrukere har begynt.

En velfungerende økonomi er avhengig av velfungerende natur. Forestill deg gleden med å flytte en dyreflokk til nytt beite i et frodig landskap, som en megler flytter kapital på børsen. Ved å erkjenne at vi alle er en del av økosystemet, vil vi muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i helheten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy