Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruket mot klimanøytralitet

Parisavtalens mål er å hindre 2 graders global oppvarming og helst ikke mer enn 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Da må de ulike klimagassenes bidrag bli klimanøytrale så raskt som mulig.

Klima: I motsetning til hva mange tror, er norsk produksjon basert på drøvtyggere i dag ikke veldig langt fra å være klimanøytral, skriver innsenderne. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Klima: I motsetning til hva mange tror, er norsk produksjon basert på drøvtyggere i dag ikke veldig langt fra å være klimanøytral, skriver innsenderne. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Klimanøytralitet betyr at utslippene fra en kilde ikke bidrar til ytterligere oppvarming, men dette innebærer ulike utslippssituasjoner for metan på den ene siden og CO2 og lystgass på den andre siden.

For fossil CO2 er levetiden i atmosfæren på flere hundre år, og utslippene må derfor stoppes eller kompenseres med karbonfangst og lagring om en skal unngå ytterligere oppvarming – altså klimanøytralitet. Fordi vi er så seint ute med nødvendige tiltak, vil CO2-binding være helt nødvendig for å begrense oppvarmingen. Dessuten må utslippene av lystgass (N2O) begrenses. Lystgass oppfører seg nokså likt CO2 med levetid på ca. 120 år, bare med mye kraftigere oppvarmingseffekt.

Det er lettere å oppnå klimanøytralitet for metan. Fordi metan i atmosfæren brytes ned såpass fort (gjennomsnittlig levetid er 12 år) er det tilstrekkelig med langsomme reduksjoner i utslipp (beregnet til – 0,3 prosent i året) for å unngå bidrag til ytterligere oppvarming. Økes derimot utslippene av metan, vil det gi en gi en rask, sterk, men dog tidsmessig begrenset oppvarmingseffekt, som vil vedvare inntil utslippsraten reduseres igjen.

Hvis verdens landbruk hadde samme utslippsmønster som det norske, kunne en antakelig greie 1,5-gradersmålet uten harde tiltak overfor landbruket, bare globale CO2-utslipp bringes under kontroll. Derfor må første prioritet være å stanse CO2-utslipp fra fossile kilder, nedbryting av humus, avskoging/skogbranner etc.

I motsetning til hva mange tror, er norsk produksjon basert på drøvtyggere i dag ikke veldig langt fra å være klimanøytral. Hovedårsaken til dette er at norske metanutslipp fra drøvtyggere og gjødselhåndtering, som veier tyngst i klimaregnskapet, har vært tilnærmet konstante over lang tid og derfor ikke bidrar til ytterligere oppvarming.

Ytterligere økning i storfekjøttproduksjonen er jo en av grunnene til at Amazonas brenner.

Annonse

Fra 1990 til 2018 er metanutslippene fra norsk jordbruk redusert med 2,8 prosent. Fra 1939, da den norske storfebestanden var på topp, er utslippene redusert med 18,5 prosent. Den store økningen i norsk kjøttproduksjon og konsum siste generasjon har kommet på fjørfekjøtt og i noen grad svin, der metanutslippene fra begge produksjoner er svært lave.

Verdens metanutslipp øker faretruende nå, og det er avgjørende å få dem under kontroll. Men det betyr altså ikke, slik noen tror, at alle metanutslipp må kuttes kraftig for å stanse oppvarmingen. Det som er vesentlig er å unngå nye økninger og nyere metanutslipp, fra f.eks. skifergassproduksjon og annen oljeaktivitet. Og i tillegg bør en begrense oppbygningen av drøvtyggerbestander i de områder dette er raskt økende og produksjonen er basert på eksport, som f.eks. Brasil.

Den store usikkerhetsfaktoren knyttet til metankonsentrasjon i atmosfæren er olje- og gassutvinning, der nye studier indikerer at metanutslipp fra denne kilden kan være grovt underestimert.

Produksjon og forbruk av kjøtt og egg 1970-2016. Kilde: NIBIO Bok Vol 3 10 2017
til Faglig snakka frå AgriAnalyse. Illustrasjon: AgriAnalyse
Produksjon og forbruk av kjøtt og egg 1970-2016. Kilde: NIBIO Bok Vol 3 10 2017 til Faglig snakka frå AgriAnalyse. Illustrasjon: AgriAnalyse

Metanutslippene fra norske drøvtyggere var på plass før global oppvarming ble et problem, og de gir ikke ytterligere oppvarming om de reduseres langsomt (-0,3 prosent årlig). Det er altså ikke nødvendig å fjerne disse utslippene for å stanse oppvarmingen eller bringe temperaturene tilbake til f.eks. 1990-nivå. Derfor bør kutt i utslippene fra norske drøvtyggere være et langsiktig arbeid – og det arbeidet er godt i gang allerede. Samtidig bør lystgassutslippene reduseres noen prosent årlig.

Det er også vesentlig å se på de totale globale virkningene av norsk aktivitet og forbruk. Derfor må norsk klimanøytralitet bety at også utenlandsk aktivitet vi bidrar til går i null. Ellers kan vi risikere at norsk produksjon erstattes av annen produksjon med høyere utslipp.

Både innen industri og landbruk finnes det mange eksempler på dette. Ytterligere økning i storfekjøttproduksjonen er jo en av grunnene til at Amazonas brenner. En miljøherjing som truer vår felles framtid, noe kjøttproduksjon basert på tilgjengelige norske ressurser ikke gjør. Ved nærmere ettersyn er den snarere et eksempel på miljøvennlig ressursutnyttelse.

Og som det kjente dilemmaet med brasiliansk soya viser, er det all grunn til å arbeide videre med å utvikle bruken av det norske ressursgrunnlaget.

AgriAnalyse er nylig kommet med rapporten: Metan - ny metodikk for en kortlevd klimagass.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lufta klarner rundt ulven