Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke et paradoks at få jenter velger IKT-utdanning

De som skulle heiet jentene fram til spennende, høytlønnede IKT-jobber, sviktet da det gjaldt.

Hvorfor velger ikke kvinner IKT-utdanninger som ikke bare gir tilgang til spennende og godt betalte jobber, men også mulighet for å utvikle teknologiske løsninger som angår mange, slik som den nye smittestopp-appen, spør forsker Hilde G. Corneliussen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Hvorfor velger ikke kvinner IKT-utdanninger som ikke bare gir tilgang til spennende og godt betalte jobber, men også mulighet for å utvikle teknologiske løsninger som angår mange, slik som den nye smittestopp-appen, spør forsker Hilde G. Corneliussen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Koronakrisen har vist oss hvor avhengige vi er av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og i hvilken grad IKT gjennomsyrer livene våre. Det færre kanskje har tenkt på, er at denne samfunnskritiske næringen er en arena hvor jenter og kvinner er underrepresentert. Og at vi er en del av problemet.

I mer enn 20 år har jenter og kvinners forhold til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) interessert meg. Særlig hva som gjør at de velger – eller ikke velger – IKT-utdanning. Gjennom årene har jeg intervjuet lærere, kodeklubb-instruktører, næringslivsledere og andre som burde bekymre seg over at jenter ikke strømmer til IKT-studier og -yrker.

Selv om holdningene varierer, er det én ting jeg er lei av å høre: "Jenter er jo ikke interessert." Dette blir gjentatt som om det var en sannhet som ikke kan endres – men det er en feilslutning. Attpåtil bidrar den til å opprettholde forestillingen om at kvinneunderskuddet i norsk IKT er en del av "det nordiske likestillingsparadokset".

Hilde G. Corneliussen, forsker ved Vestlandsforsking. Foto: Vestlandsforsking
Hilde G. Corneliussen, forsker ved Vestlandsforsking. Foto: Vestlandsforsking

Ifølge Store norske leksikon er et "paradoks" noe som er virkelig, men samtidig synes absurd eller selvmotsigende – som at ellers likestilte land som Norge og Sverige har store kjønnsskjevheter i utdanning og yrkesliv. Vi kjenner mønsteret godt, blant annet fra helsefag, der situasjonen er omvendt av IKT.

Forskere har forsøkt å forklare dette paradokset, noen med at likestillingen har «skylden»; kvinner bruker friheten som følger med likestilling til å velge tradisjonelle, lavtlønnede kvinneyrker. Andre mener den nasjonale velstanden fjerner presset på kvinner til å søke høytlønnede – tradisjonelt mannsdominerte – yrker. Felles for forklaringene er et fokus på jenters og kvinners valg.

Men hvorfor velger ikke kvinner IKT-utdanninger som ikke bare gir tilgang til spennende og godt betalte jobber, men også mulighet for å utvikle teknologiske løsninger som angår mange, slik som den nye koronasmitte-appen?

Annonse

Forskning jeg og andre har gjort de siste par tiårene tyder i liten grad på at det er norsk velstand som får jenter til å sky IKT-fag. Vi tror heller ikke at kvinnene er tiltrukket av lavtlønnsyrker. Tvert imot har vi dokumentert at det er folk rundt jentene, støtteapparatet deres, som svikter. De som skulle heiet jentene fram til spennende, høytlønnede IKT-jobber, sviktet da det gjaldt.

Rundt år 2000 studerte jeg kvinner og menn i IKT-utdanninger på universitetet. Det jeg husker best, er hun som var begeistret for å lære om IKT fordi det ga tilgang til en maskulin og litt forbudt verden. Fagvalg handler ikke bare om interesse, men også om hvorvidt kulturen rundt forteller deg at du passer inn. Nesten tjue år senere, intervjuet vi rundt 30 kvinner som jobbet med IKT.

Kvinnene opplevde ikke at de ble «invitert» til å studere IKT; en hadde til og med blitt frarådet det. I likhet med mange andre, hadde hun derfor startet med en mer "kjønnstradisjonell" utdanning, før hun innså feilen og byttet til IKT. Ingen av kvinnene i denne undersøkelsen kunne peke på kvinnelige rollemodeller. «Det har liksom ikke vært noen før oss», sa en av dem. Fordi kvinner ikke passer helt til de kulturelle forestillingene vi har om IKT-eksperter, fungerer de heller ikke så godt som rollemodeller for IKT-yrker.

Mangel på synlige kvinnefigurer gjør IKT til et mindre aktuelt valg for jenter, og – ikke minst – for jentenes støtteapparat.

Mangel på synlige kvinnefigurer gjør IKT til et mindre aktuelt valg for jenter, og – ikke minst – for jentenes støtteapparat. Gjennom flere studier av jenter og IKT, blant annet i kodeklubber for barn og ved ungdomsskoler som introduserte programmering som valgfag, fant vi veldig få jenter som deltok. Lærere og instruktører var selvsagt klar over det, men hadde ikke gjort så mye med det fordi de ikke forventet noe annet. Da vi utfordret dem til å prøve å øke andelen jenter, hørte vi igjen: "Ja, men jentene er jo ikke interessert." De voksne hadde gitt opp!

I intervjuer med arbeidsgivere som ansetter IKT-eksperter, hørte vi den samme tvilen, til og med skepsis til å ha rekruttering av kvinner som mål. Den lave forventningen til kvinners interesse for IKT fikk én til å spørre: "Må vi egentlig ha flere kvinner i IKT?"

Forskningen vår viser altså en utbredt mistro til at det er mulig å få jenter interessert i IKT. Dette er imidlertid situasjonen snudd på hodet. For hvordan kan vi forvente at jenter skal uttrykke interesse for IKT-fag når samfunnet ellers ikke oppfatter IKT som et naturlig valg for dem? Det er ikke jentenes valg eller interesse som er det paradoksale ved "det nordiske likestillingsparadokset", men mistroen og fraværet av en heiagjeng.

Koronakrisen har vist at enkelte mål når vi først når vi samarbeider. Skal vi få flere jenter i IKT, trenger vi en dugnad. Vi trenger familie, skole, fritidsaktører og næringsliv som kan løfte jentene med oppmuntrende heiarop når de er på langsiden inn mot mål og skal velge utdanning. I disse dager kommer tall fra årets opptak. Jeg håper tallene vil vise at en endring er på vei. For oppgavene i IKT er store og viktige og vi trenger også jentene der.

Vestlandsforsking er med i Nordwit, et Nordforsk-finansiert “Nordic Centre of Excellence” som forsker på kvinner i teknologikarrierer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ikke surr med boligpolitikken