Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke advar mot melka

Så lenge folk vil kjøpe rå melk så bør salget av slik melk skje trygt.

Rå melk: En del forbrukere er interessert i melk som ikke er pasteurisert. Foto: Mariann Tvete
Rå melk: En del forbrukere er interessert i melk som ikke er pasteurisert. Foto: Mariann Tvete

I mange land har det vært lov å selge rå melk i alle år. For ni år siden ble EUs hygienepakke innført i Norge. Regelverket åpnet for at hvert landet skal lage et eget regelverk for salg av rå melk.

I Norge har man holdt seg til det utdaterte regelverket som innebærer at rå melk kun skal kunne omsettes tilfeldig, uten preg av butikksalg, og direkte fra gård, til eget forbruk.

En del forbrukere er interessert i melk som ikke er pasteurisert fordi de tåler den bedre eller fordi den smaker bedre. Mange vil også kjøpe rå melk for å kunne foredle enkle meieriprodukt hjemme eller fordi de støtter bondes driftsopplegg.

Mange grundige studier viser at rå melk verner mot sykdommer som allergi, astma og atopisk eksem.

Interessen hos forbrukerne fører til et ukontrollert salg noe som gjør at myndighetene nå ønsker å åpne opp for kontrollert salg i begrensa omfang. I utkastet til forskrift foreslo Mattilsynet å tillate salg av inntil 5000 liter melk i året. Samtidig foreslår de ganske omfattende krav til fasiliteter for å håndtere melka. Dette gjør at salget nok kun vil skje der en allerede har et gårdsysteri hvor et større melkevolum er med på å betale byggekostnadene. En høyere grense, eller ingen grense for antall liter melk gjør det mer interessant å bygge kompetanse og rutiner til å starte opp med omsetting av trygg, rå melk i nærheten av der folk bor.

En enkel tarmbakterieanalyse kan vise om renhold av jur og melkehygiene fungerer eller ikke.

Annonse

Mattilsynet foreslår at melka kun skal selges fra gården. Men det er faktisk tryggere om melka kan omsettes i gårdsbutikk, automat på garden eller ved forhåndssalg fra garden til henting på REKO-ring eller Bondens Marked. Kjøletransport fram til møtestedet blir tryggere enn om hver kunde skal kjøre melka den lange veien fra gården og hjem.

Mattilsynet har foreslått at hver beholder skal merkes med «Rå melk er ikke varmebehandlet og kan inneholde helsefarlige bakterier og andre smittestoffer.» Denne advarselen er veldig nedlatende. Rå melk er en vare for den bevisste forbruker som både fortjener en mer nyansert framstilling av fordeler og ulemper, samt veiledning av bruken. Dette kan for eksempel formuleres slik: Den ferske melka som du nå har kjøpt er rå (upasteurisert), og inneholder levende bakterier. For at disse ikke skal utvikle seg og føre til matforgiftning, må du lagra melka kaldt hele tiden. Med god oppbevaring vil melka holde seg god og frisk til utløpsdatoen. Trenger du å forlenge holdbarheta kan du gi melka et oppkok, men da mistar melka de gode egenskapene den hadde som rå. Vil du laga surmjølk må du tilsette en god startkultur og sette melka i 20 °C.

Tarmbakteriene E. coli og Camphylobacter er de smittestoffa vi frykter mest i rå melk. Av bakterien E. coli finnes det svært mange varianter, og de fleste gjør liten skade, men noen varianter som forkortes VTEC, STEC og EHEC er skumle. Det mest omfattende og tragiske utbruddet i Norge er fra en spekepølse i 2006. Utbruddet av VTEC ramma 18 personer og endte med et dødsfall. Etter dette ble rutinene på slakteria kraftig innskjerpet. Det ble ikke nedlagt forbud mot spekepølse.

Da Vitenkapskomiteen for mat og miljø utførte en risikovurdering av konsum av rå melk i 2006, ble det funnet fram til åtte utbrudd i USA (siden begynnelsen av 80-talet) og Europa (siden begynnelsen av 90-talet), der noen har blitt syke av E.coli av å drikke rå melk. I totalt 1100 tankmelkprøver som er blitt tatt i Norge ble det ikke funnet et eneste eksempel med den på den tida mest frykta varianten av EHEC.

Når det gjelder Camphylobacter, så beskriver Vitenskapskomitéen to tilfeller i Norge der flere har blitt syke av å drikke rå melk. Skadepotensialet er ikke så ille som for sykdomsfremkallende E.coli, men siden det trolig er en vanligere bakterie, må vi være på vakt. Selv om analyser for Camphylobacter og særlig for sykdomsfremkallende E.coli er komplisert, kan man med en enkel tarmbakterieanalyse vise om renhold av jur og melkehygiene fungerer eller ikke.

Analysen gir samtidig varsko om at andre mulig skadelige tarmbakterier (f. eks Listeria) kan være til stede. Hos de som skal omsette rå melk, må en derfor ta prøve av tarmbakterier i melka, i tillegg til de vanlige analysene som hygieneregelverket og Tine krever. Finner man tarmbakterier, er det et tegn på at melka kan være skadelig, at den kan ikke selges og at en må skjerpe rutinene for renhold av jur og melkerutiner.

Om slike tiltak blir fulgt er vi i stand til å produsere og selge tryggere rå melk enn noen gang før.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi har dårlig tid