Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hytte-Norge må se klimaendringene i øynene

Hytte-Norge står overfor et nødvendig skifte. Framtida krever klimavennlige hytter som ikke er i konflikt med viktige naturområder eller sårbare arter, og som samtidig tilrettelegger for miljøvennlig transport til og fra hyttene.

Klima og miljø: Fotavtrykket må reduseres dersom hyttene skal bli mer bærekraftige. Illustrasjon: Stiv Kuling Arkitekter / Sognefjord Utvikling
Klima og miljø: Fotavtrykket må reduseres dersom hyttene skal bli mer bærekraftige. Illustrasjon: Stiv Kuling Arkitekter / Sognefjord Utvikling

Nye hytter er blitt stadig større de siste 40 årene. Mens snittstørrelsen i 1980 var ca. 60 m2, er dagens hytter i snitt over 96 m2. Sammen med en høyere hyttestandard og hyppigere reiser til hyttene har dette ført til økt energibruk og økte klimagassutslipp.

Hytteområder beslaglegger også stadig mer natur. Utviklingen går mot flere tettbygde hytteområder med inngrep i form av strøm, vann og avløp, veier og parkeringsplasser. Arealet på sammenhengende fritidsbyggområder, som også inkluderer infrastruktur og grøntareal mellom hyttene, var for to år siden på 7,9 ganger Oslo kommunes totale areal. Fritidseiendommene alene utgjorde hele 1,7 ganger Mjøsas størrelse.

Dette truer viktige naturområder og sårbare arter, for eksempel ved at villreinstammen trues av utbygging i fjellområder. Når myrer bygges ned, frigjør man karbon til atmosfæren. I tillegg er både den omfattende infrastrukturen og det væravhengige hyttemarkedet ytterst sårbare for klimaendringer.

For hva gjør hytteeierne når flommen tar veien eller snøen uteblir? Alle disse utfordringene krever at vi tenker nytt om framtidas hytteutvikling.

Fotavtrykket må reduseres dersom hyttene skal bli mer bærekraftige. En del av løsningen kan være at vi designer mindre hytter som gir et mer et klimavennlig hytteliv. Det betyr ikke at vi må gå tilbake til 60-tallshytta uten innlagt strøm og vann. Vestlandsforsking har gjort en sammenligning mellom en typisk nybygd hytte på 96 m2 og to arealeffektive konsept: en liten hytte på 29 m2 og en mellomstor hytte på 66 m2.

Mer bærekraftige materialvalg kan redusere utslippene med inntil 60 prosent i byggefasen, viser våre funn. Når vi ser på hele livsløpet til hyttene, vil mindre hytter som krever mindre energi også kunne gi en betydelig reduksjon i klimagassutslipp. En liten hytte kan redusere klimagassutslippet med så mye som 65 prosent sammenlignet med en nybygd gjennomsnittshytte. En mellomstor hytte kan redusere klimagassutslippet med 32,5 prosent sammenlignet med gjennomsnittshytta.

En strengere regulering av hytteutviklingen må spille på lag med lokal verdiskaping.

En effektiv, men skånsom, utnytting av tomteareal og tilhørende infrastruktur vil også minimere arealavtrykket og ivareta naturområder og arter. Så lenge utformingen er gjennomtenkt, trenger ikke effektiv arealutnytting stå i motsetning til et moderne hytteliv. Mindre hytter med smart design kan tilby samme komfort, men redusere arealbehov, energibruk og klimagassutslipp.

Annonse

Miljøvennlige hyttereiser må erstatte de mer klimafiendtlige ferieformene. Det er i dag fullt mulig å reise klimavennlig til hytta gjennom å leie eller bruke egen elbil. Elbil til hytta er et klart bedre klimavalg enn fossildrevne biler, og et langt bedre klimavalg enn utenlandsferier med fly. Dette vil ikke endre seg de neste 10–15 årene. Derfor må offentlige myndigheter og private hytteutviklere samarbeide tettere om viktig klimavennlig transportinfrastruktur som ladestasjoner for elbil og effektive kollektivtilbud. Da blir hytteferier er et godt, kortreist feriealternativ.

Hyttedeling og hytteutleie kan fungere som en motvekt til utenlandsferier. Videre utvikling i det voksende dele- og utleiemarkedet på Finn.no og Airbnb vil gjøre flere hytter tilgjengelige for folk flest. Samtidig gir det en større geografisk fleksibilitet enn tradisjonelt eierskap. Ettersom klimaet vårt ser ut til å endre seg mot mer ustabilt vær, kan feriepreferanser også endre seg. Impulsive ferievaner med kortere tidshorisont vil få opp etterspørselen etter hyttedeling og hytteutleie som ferieform.

En strengere regulering av hytteutviklingen må spille på lag med lokal verdiskaping. Utbyggingstakten bør utvilsomt senkes, i tillegg til at man bør legge større vekt på arealutnytting og klimaendringer. Dette krever at mange hyttekommuner må tenke annerledes om lokal verdiskaping.

Kanskje kommer det et skifte fra tradisjonell eierform til mer hyttedeling og hytteutleie. Det kan også komme et skifte fra fokus på utbygging til fokus på drift. Å være tidlig ute med å tilpasse seg disse endringene, kan gi omstillingsvillige hyttekommuner en gevinst.

Den lokale verdiskapingen fra hyttemarkedet må i enda større grad basere seg på en lokal næringsstruktur som tilbyr et godt vare- og servicetilbud. Aktiviteter hele året, et rikt tilbud av arrangementer og opplevelser og kort vei til vare- og servicetilbud, vil bli viktige virkemidler for å få folk til å tilbringe flere døgn på hyttene.

Samtidig kan sårbarheten for snøfrie ferieperioder tvinge fram et behov for alternative tilbud og andre sesongsatsinger. Mer ekstreme værtyper kan også gi flere vedlikeholdsoppdrag på hytter og infrastruktur for lokale entreprenører. Kunnskapen om hvordan klimaendringene slår ut lokalt, blir en viktigere kompetanse for både planlegging, bygging, drift og vedlikehold i hytteområdene.

Framtidas hytteutvikling kan lykkes med klimaomstilling hvis vi bygger mindre arealkrevende og smartere hytter, reduserer utbyggingstakten og endrer våre ferievaner. Eksemplene over viser at dette ikke trenger å være i konflikt med moderne hytteliv og lokal verdiskaping. Tvert imot finnes det et markedspotensial for de kommunene som klarer å ta høyde for klimautfordringen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygdas tap av natur og livskvalitet er større enn gevinsten