Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvordan kan vi stoppe hatprat på nett?

En av fem som blir utsatt for netthets, slutter å delta i den offentlige debatten på nett. Vi jobber for å utvikle et nytt verktøy som identifiserer og stanser hatefulle ytringer på nett.

En av fire ungdommer mellom 16 og 20 år har opplevd hatkommentarer på nettet, viser en fersk undersøkelse fra Medietilsynet. Foto: Mostphotos
En av fire ungdommer mellom 16 og 20 år har opplevd hatkommentarer på nettet, viser en fersk undersøkelse fra Medietilsynet. Foto: Mostphotos

Hatprat er vondt for de som opplever det, og for noen kan det være et forvarsel om fare. Dessverre opplever ganske mange å få slike ytringer mot seg på nettet – ytringer som ligner de forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali ble utsatt for da hun møtte komiker Atle Antonsen på et utested i Oslo i høst.

En av fire ungdommer mellom 16 og 20 år har opplevd hatkommentarer på nettet, viser en fersk undersøkelse fra Medietilsynet. Oftest går kommentarene på utseende, men også på politiske meninger, kjønn eller seksuell legning, hudfarge, religion eller funksjonsnedsettelse.

Når voksne opplever hat på nett, er det som regel knyttet til religion, etnisitet eller politiske meninger.

Flere studier viser at netthets kan gi senvirkninger som depresjon, angst og dårlig selvfølelse. Forskning viser at en tredel av 16–20-åringene som har mottatt hatkommentarer, fikk dårligere selvtillit eller selvbilde som følge av kommentarene. I tillegg til at ytringene gjør skade på samfunnet og utsatte grupper, kan et hatefullt ytringsklima også bidra til at noen stemmer stilner. Da fungerer ytringsfriheten i realiteten ekskluderende.

I loven defineres denne typen hets som “ytringer som er egnet til å skape eller spre hat mot bestemte grupper.” Utvalgte grupper er altså gitt et særskilt vern i straffeloven. Grunnlaget for dette vernet er hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne.

"Flere studier viser at netthets kan gi senvirkninger som depresjon, angst og dårlig selvfølelse."

Netthets

Vi vet at det er få som melder hatefulle ytringer på nett til politiet. Kanskje er de redde for konsekvensene, eller kanskje tror de at det uansett ikke fører til noe, som da politiet henla anmeldelsen mot Atle Antonsen?

Annonse

Dette er et område med relativt liten rettspraksis og få forslag til løsninger. Både myndighetene og befolkningen trenger mer kunnskap om grensene for hva som er straffbart og hva som “bare” er uønsket, men likevel potensielt skadelig.

Hvilke virkemidler har vi som samfunn til å forebygge, redusere og stå imot slike ytringer? Er det mulig å finne et verktøy som gjør oss mindre sårbare for dette i framtiden?

Vi vet allerede noe om hva som forebygger hatprat. Tre hovedområder peker seg ut:

1. Deltakelse og inkludering forebygger. Utenforskap gir høy risiko både for å bli utsatt for netthets og for selv å bli radikalisert og hetse andre. Game House Arendal og Spillhus i Bergen er gode eksempler på tiltak med inkluderende aktiviteter, særlig rettet mot ungdom. Dette er åpne møteplasser som særlig retter seg mot dem som ikke har andre fritidsaktiviteter etter skoletid. De drives av frivillige, i samarbeid med kommunen og skolen. Slike tiltak kan gi tilhørighet.

2. Opplæring forebygger. Motstandskraft mot netthets kan bygges gjennom opplæring i kritisk mediekompetanse, ifølge Medietilsynet. De utvikler selv undervisningsopplegg om kildekritikk, falske nyheter og «deep fakes» til bruk i skoler. Et annet eksempel er det britiske organisasjonsnettverket The Inter Faith Network, som bruker religiøse tekster i undervisning, både for å hindre radikalisering blant unge muslimer og forebygge hat mot denne gruppen.

3. Synlig innsats mot hatprat og radikalisering forebygger. Politiet jobber aktivt med å bli synlige på ulike plattformer på nettet, spesielt TikTok, for å nå unge der de er. Når politiets nettpatrulje er aktive på nettet, er det både for å styrke tilliten mellom myndigheter og ungdommer, men også for å fange opp netthets og tegn på mulig radikalisering. Politiet samarbeider også med kommuner, for å tilby rådgivning til mennesker som har opplevd netthets.

I et tverrfaglig og teknologisk innovativt forskningsprosjekt skal vi analysere innhold fra sosiale medier og utvikle metoder for å identifisere og forebygge hatprat på internett. Forskningsrådet har bevilget litt over 19 millioner kroner til dette arbeidet, som kombinerer metoder fra kunstig intelligens og stordata med samfunnsfaglige metoder.

Da blir innsiktene fra de som jobber med disse problemene og opplever dem på kroppen, viktige. De første forskningsintervjuene foregår allerede nå i desember. Vi håper å finne ut hvilke tiltak som fungerer og hva som ikke har virket like godt, slik at forskningen kan bidra til nasjonale strategier.

Det overordnede målet vårt er å redusere hatprat og radikalisering, men egentlig handler denne forskningen om noe større: Å bidra til at polariseringen vi har sett både her til lands og i andre land, ikke får vokse seg større. Og å hindre at det skjøre, men livsviktige fellesskapet vårt går i oppløsning.

Neste artikkel

Rådyrt å si nei til GMO