Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor blei setrene av?

Om ikke noe gjøres, vil det være flere realitydeltakere på Farmen enn det er aktive seterbrukere igjen i norske fjell.

Vi kan jo ikke ha landbruk i Norge uten seterdrift og utnyttelse av utmark, skriver Ragna Kronstad. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Seterkultur feires i en mengde kulturuttrykk, og mye av norsk mattradisjon har en tilknytning til seterdrift. Tenk bare på brunosten.

Organisasjonen Norsk Seterkultur feirer 20 stolte år i år. De ble stiftet for å øke seterdrift i Norge. Men de har måttet kjempe mot den såkalte effektiviseringen, selv om de sitter på den mest effektive driften av dem alle: utnyttelse av egne ressurser.

De siste tallene fra Landbruksdirektoratet viser at 742 enkeltsetre fikk tilskudd til drift i 2017. I 2008 var det 1300. Det har vært titusentalls før. Hvordan blei det slik?

Først må vi titte ned i dalen. Antall melkebruk der har bare de siste ti år blitt redusert med 40 prosent. I 2018 var det 8205 bruk igjen. Den politiker som har vært med på å rasjonalisere bort fjøs har også bidratt til at vi mister kulturarven vår og matproduksjon på egne ressurser.

De få melkebrukene som er igjen har vokst, og kua – som nå er inne i et robotfjøs – lar seg ikke lenger føre like lett til seters, selv om det finnes eksempler på at det går an. Det finnes også mobile roboter. For å bli med videre som vinnere i norsk landbruk, har volum vært førende. Det gjør at mange har vokst seg for store for setra.

Nå er det blitt enklere og billigere å dyrke gras på innmark og bruke kraftfôr. Kua som velges er ikke en tradisjonell rase som er avlet for å takle landskapet hun blir født inn i, men ei ku med høyere melkeproduksjon.

Vi får neppe krympa norske fjøs igjen, selv om vi kan stoppe farten på sentralisering og strukturutvikling. Ser vi på de reelle utfordringene, og ikke drømmer oss tilbake i tid, må vi da innse at nå er faktisk setra blitt for liten?

Annonse

I dag får de som setrer 50.000 i setertilskudd. De må da være fire uker på setra. Hva får man gjort med dette? Investert i stølsbygninger og infrastruktur? Neppe.

For å få utløst lån eller investeringsstøtte i landbruket i dag er det volum som er rådende. Drift som benytter hele ressursgrunnlaget regnes som miljøvern, ikke næringspolitikk. Bonden kan søke miljøtilskudd om hun bruker ljåen eller kan vise til annen skjøtsel som opprettholder artsmangfoldet i innmark eller utmark. Men miljøtilskudd eller setertilskudd er ikke en komplett og varig løsning – selv om det kan være viktige nok bidrag inn en bondeøkonomi. Det må et skikkelig løft til. Stølsveger må oppgraderes for at melk kan hentes. Stølene trenger strøm og innlagt vann. Det trengs reale investeringspakker fra statsbudsjettet.

Det vi investerer i som samfunn er fortsatt bruk av utmark og matsikkerhet. Og ikke minst: biologisk mangfold. Selve grunnlaget for velferden vår og naturens produksjonsevne.

Når trærne etablerer seg på setervollene, får ikke lenger beiteplanter lys nok. Kvaliteten på beitet blir sakte redusert over store arealer. Utmarka må skjøttes og holdes i hevd om arealene skal kunne brukes til fôr. Og det er kun når det blir skjøtta rett at vi tar vare på artsmangfoldet.

Noen av artene trives best med å bli beita ned, frør seg i tråkkspor og liker litt gjødsel fra kumøkka. Blir dette borte, mister vi for urter- blomstermangfold som solblom og kvitkurle og de mange beitemarkssoppene. Dette påvirker igjen alle insekter som er tilpasset beiteplantene. Å føre en politikk som gjør at småbruk med seterdrift legges ned, bidrar til insektdøden - som vi må stanse.

Det er altså ikke bare kua som trenger beiteplantene. Villbiene blir mette, og det bli vi også på kortreiste fôrressurser.

Det er mange løsninger, og ikke alle som tar med dyra til fjells må nødvendigvis bli brunostkokere. Ved Rueslåtten Ysteri i Hallingdal har de bygd ysteri i bygda, og om sommeren har de kyr på ei fellesstøl. Melka kjøres delvis ned til egen ysting og delvis til Tine.

Tørkesommeren ga oss en vekker om at mange raskt kan få et fôrunderskudd. I utmarka er det enorme ressurser som står ubrukt. Det er 900 millioner fôrenheter i norsk utmark ifølge Yngve Rekdal ved Nibio. I dag tas det ut ca. 300 millioner fôrenheter.

Alliansen ny landbrukspolitikk har denne våren gitt ut en setermelding som gir mange gode løsninger. som jeg blant annet har nevnt noen av her, på hvordan komme seg gjennom denne knipa norsk landbrukspolitikk har kjørt seg fast i. Vi kan jo ikke ha landbruk i Norge uten seterdrift og utnyttelse av utmark. Den må nyttes til mat både til kua og biene og bli en del av matsikkerheten. God landbrukspolitikk er miljøvern.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Endeleg sit eg her att. På post.