Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva kan bonden lære av elgen?

Mye tyder på at vi i effektivitetens navn har gått for langt i å presse produksjonsdyra i industrialiserte løsninger.

 Hvis ammekuprodusentene ser til naturen og elgen, kan de få mindre arbeid og problemer med kalving. Foto: Geir Wagnild
Hvis ammekuprodusentene ser til naturen og elgen, kan de få mindre arbeid og problemer med kalving. Foto: Geir Wagnild

I en regenerativ kontekst kan kjøttfe sees som en ressurs, et verktøy for å stimulere økosystemprosessene, livet i jorda, karbonfangst, landskapspleie og optimal plantevekst, dermed egen livskvalitet. Målsetting om en levende kalv per ku hvert år og minimale kostnader kan bidra til det økonomiske resultatet med salg av smakfullt og helsebringende kjøtt. Nøkkelen til å lykkes med regenerativt landbruk er å lære av naturen og noen ganger må man gå ett skritt tilbake for å komme to skritt fram.

Alt husdyrhold består av dyr som har blitt domestisert for å tilfredsstille menneskelige behov. Mye tyder på at vi i effektivitetens navn har gått for langt i å presse produksjonsdyra i industrialiserte løsninger. Vårt ønske om å kontrollere naturen bidrar til å true egen eksistens gjennom vår forvaltning.

Vårt ønske om å kontrollere naturen bidrar til å true egen eksistens gjennom vår forvaltning.

Regenerativt landbruk handler om å se forvaltningen av naturen i en helhetlig kontekst slik at den skal bestå som menneskenes livsgrunnlag i både 100 og 1000 år. Planen om å få vitale kalver begynner med foreldrene. Fødselsvekta må stå i forhold hva mora kan klare, det hjelper ikke mye om kalven er stor om den er død. Slik kan naturen kan gi sterke tilbakemeldinger.

Matchende avlsokse får man ved å velge sønner fra holdbare kuer, altså kuer bonden har funnet det verdifullt å beholde i mange år fordi de kommer tidlig i brunst og gir livskraftige kalver. De kuene som kalver først i sesongen er de som kom først i brunst. Om kua er holdbar vet man først når hun har fått minst fire kalver. Jevnt god tilvekst på kalvene er bedre enn stor spredning.

Annonse

Arealmessig vil vi produsere mer kjøtt på små mordyr med mindre vedlikeholdskostnader fordi de avvenner større kalver i forhold til moras vekt. Myter om de forskjellige rasenes kalvingsegenskaper eksisterer, men forskjellene kan være like store innen en rase som mellom raser. Derfor er det hele tiden individets egenskaper det er viktig å følge med på, men i tillegg til arv kommer miljøet, vår forvaltning.

Herunder kommer valget av kalvingstidspunkt og fôringsregime. I konvensjonelt driftsopplegg har det vært vanlig med kalving tidlig på våren, gjerne i første kvartal. Med mer åpne fjøs og ranchlignende løsninger er det ikke ideelt med vinterkalving. Når mora steller kalven i tørr halm går det bra selv i 20 minus, men det er en unaturlig og brutal inntreden til livet.

Hva skjer i naturen, når kalver de ville drøvtyggerne? Å kopiere elgen tilsier kalving i mai- juni. Kalving på beitet gjør at bonden må gi slipp på noe av kontrollen og stole på at kua fikser dette på egenhånd, dog med jevnlig tilsyn. Kua vil ha større rom for bevegelse og mulighet til å velge tid, sted og stilling for en vellykket fødsel. Erfaringer viser at det gir mindre arbeid og mindre kalvingsproblemer. En utfordring kan være at Mattilsynets rigide krav om merking og veiing blir risikosport.

Få timer etter kalving er det lett å fange kalven, men mora kan ha sterkt beskyttelsesinstinkt og angripe om vi nærmer oss. Dersom området er tilgjengelig med traktor kan man senke et sikkerhetsbur over kalven for personvern. Kua kan også gjemme kalven i terrenget i flere dager. I slike tilfeller vil kalven være sterkt preget på mora og den vil kunne identifiseres senere.

Valg av fôringsregime og holdvurdering av kua er viktige forberedelser til vellykket kalving. Dersom kua, og særlig førstegangsfødene, er for feite vil det medføre både større foster og trang fødselskanal, ingen god kombinasjon for en lett fødsel. Om vi igjen titter ut i naturen ser vi at elg og særlig rådyr kan ha liten næringstilgang på ettervinteren i tre til fire måneder før kalving før det igjen begynner å bli grønt i løpet av april. Grasrundballer koster penger og for sterk fôring kan gi kalvingsvansker.

Fra slutten av januar til begynnelsen av april kan frøhøy eller halm med underkultur utgjøre en stor del eller hele fôrseddelen. Utgiftssiden er som oftest begrenset til produksjon og transport. Fordelen med beitedyr er at de høster fôret sjøl og utgiftene kan krympes ytterligere ved å planlegge vinterbeiting, eller om ikke annet å strekke beitesesongen maksimalt. En annen fordel med å flytte kalvinga i årshjulet til sein vår er redusert behov for driftsbygninger da alle dyr vil ha vinterpelsen på når kulda setter inn.

Grunnene til å jobbe med naturen er mange, snart kommer også inntekter fra beitedyr ved salg av karbonkreditter. Den muligheten har de dessverre gått glipp av i «Klimakur 2030».

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Still opp for dyrene du og, Bollestad!