Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hjemmekontor som problem

Pandemien gir et mer utydelig skille mellom arbeid og fritid. Det kan skade likestillingen.

Medgjørlig ansatt: Det er ikke gitt at hjemmekontor fremmer likestilling. Foto: Thomas Brun / NTB
Medgjørlig ansatt: Det er ikke gitt at hjemmekontor fremmer likestilling. Foto: Thomas Brun / NTB

Pandemien har gjort grensen mellom fritid og arbeidstid enda mer utydelig, og mange lurer på hvordan dette påvirker arbeidslivet. Svaret kan vi kanskje finne i bransjer som IT, hvor ordninger som skal fremme likestilling kommer til kort, og kjønnsbalansen fremdeles er ujevn.

Vi feirer Norge som et land med gode ordninger for å sikre at kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Men kan de det?

«Hvis det hadde vært bare meg, så hadde det aldri fungert» sa en mor med flere barn da hun skulle beskrive karrieren sin innen IT. Kvinnen var en av de vi intervjuet til en studie om kvinners karriereutvikling i denne bransjen.

Internasjonale målinger av likestilling peker ofte på Norge og de andre nordiske landene som de mest likestilte. Dette har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av mange tiår med politiske dragkamper. Fruktene høster vi i dag – i form av ordninger som full barnehagedekning for barn over ett år, fleksibel foreldrepermisjon og en egen fedrekvote i foreldrepermisjonen. Dette er en politikk som har bidratt til at mange kvinner kan komme tidligere tilbake på arbeidsmarkedet etter fødselen. Til sammenligning forlater en av tre italienske kvinner arbeidslivet etter å ha fått sitt første barn.

IT er blant bransjene i Norge hvor de likestillingsfremmende ordningene har vist seg å komme til kort. Av ulike grunner har sektoren endt opp som et mannsdominert felt preget av konkurranse, høye lønninger og lange arbeidsdager. Her er det ikke tilstrekkelig at det offentlige støtter opp med ordninger; IT-sektoren er og blir et vanskelig sted å være kvinne, særlig etter at man har stiftet familie. Andre studier har vist at kvinner i IT har mer fleksible arbeidsforhold, men også lengre arbeidsdager enn kvinner i kvinnedominerte yrker. De tynges av en arbeidskultur vi kan kalle «grådig» – altså en kultur for å kreve og forvente overskridelse av normal arbeidstid.

Annonse

I sterk kontrast til den dominerende fortellingen i media om at kvinner går ned i stilling når de velger å «prioritere familien», jobber kvinnene i vår studie i fulltid selv om de har valgt å prioritere barn og familie over karriere. Kvinnene følte altså at de hadde gitt avkall på karrieren sin selv når de jobbet 100 prosent.

Kvinnene som fortalte oss at de opplevde en god karriereutvikling, jobbet til sammenligning mer enn fulltid. Dette var mulig fordi de hadde en partner eller nær familie som kunne bidra til omsorgsarbeid. Det tyder på at balanse mellom arbeidsliv og familieliv er en illusjon i bransjer der jobben rutinemessig forsyner seg av den ansattes fritid i form av hyppige reiser, kurs og møter på ettermiddagen og lange arbeidsdager.

Fleksibel arbeidstid har vært en viktig ordning for å skape en bedre «balanse» mellom plikter knyttet til familie og arbeid. I likhet med annen forskning viser vår studie at fleksibel arbeidstid overraskende nok kan belaste kvinner mer, siden det i praksis betyr at det er i orden å jobbe både på kveldstid og i helgen. Problemet blir at den fleksible jobbingen kommer i tillegg til andre omsorgsoppgaver som kvinner bruker å ha hovedansvaret for.

Når kvinner lykkes med karriereutvikling i bransjer som IT, er det ikke kvinnenes fleksible arbeidstid som er det viktigste tiltaket. Det er tvert imot at de har partnerne med fleksibel arbeidstid og forutsigbare arbeidsrutiner som velger å bruke den til omsorg for barn. Som en av våre informanter sa: «Jeg pendler til jobb, og det er mannen min som henter og leverer barna hver dag. Men også den ene dagen i uken jeg jobber hjemmefra, er det han som henter og leverer, siden han er lærer.»

Her beveger vi oss inn på et område politikerne ikke kan nå direkte: den private sfæren – måten partene i et forhold rigger seg på for å få hverdagen sin til å gå opp. Forhandlingene som må til for at kvinner i bransjer som IT skal oppnå en bedre balanse mellom familie og karriere, forblir et kapittel mellom de der hjemme.

Det er behov for nye måter å fremme likestilling i arbeidslivet på. Men hvordan? Det viktigste akkurat nå kan være å holde et øye med endringene pandemien har bragt med seg: Hjemmekontoret – at vi kan jobbe hvor og når vi vil – er unektelig et gode som kan styrke kvinners deltakelse i arbeidslivet. Samtidig kan utvidelsen av fleksibilitet vise seg å være et tveegget sverd for kvinner i flere sektorer. Det bør både arbeidsgivere i flere sektorer og fagforeninger merke seg, og det bør oppta alle som bryr seg om fortsatt likestilling.

Vestlandsforsking er med i Nordwit, et Nordforsk-finansiert “Nordic Centre of Excellence” som forsker på kvinner i teknologikarrierer.

Neste artikkel

MDGs svake tro på lokaldemokrati