Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjellreven rasker over isen, men hvor lenge?

Den gjennomsnittlige temperaturøkningen i Arktis er over det dobbelte av det globale gjennomsnittet og dette har vidtbredte konsekvenser.

Kan gå langt. En fjellrev kan gå over store avstander. Økte temperaturer endrer arters utbredelse. Foto: John Lambela / Statskog

Hvis vi skal lykkes med å forstå disse konsekvensene, må vi anerkjenne at human helse, dyrehelse og økosystemhelse henger nøye sammen og vurdere problemstillingene sammen i et «én helse» perspektiv.

En ung radiomerket fjellrevtispe forlot østkysten av Svalbard 26. mars 2018. Syttiseks dager, to haviser og 3506 km senere kom hun frem til Ellesmereøya nordvest i Canada.

Hvis vi, forfatterne, skulle utført den samme bragden, måtte vi reist oss fra skrivebordene våre i Tromsø og gått omtrent til Grenoble i Frankrike. Der gjennomførte nordmenn i 1968 store idrettsprestasjoner under OL, men ikke i nærheten av noe som kan måle seg med fjellrevtispens prestasjon.

Under sin ekspedisjon til Nordpolen i 1895 observerte også Fridtjof Nansen spor etter fjellrev på havisen, og han skrev «Jeg ble ikke lite overrasket i går morges, da jeg plutselig så sporet etter et dyr i snøen. Det viste seg å være etter en fjellrev. Sporet var temmelig ferskt. Hva i all verden gjorde den reven her ute på det ville havet?». Senere forskning har svart på Nansens spørsmål: Fjellreven kan ta i bruk den sirkumpolare havisen for å vandre til nye leveområder, gjerne over lange distanser.

Men havisens utbredelse blir stadig mindre. Ifølge 2019-oppdateringen fra Arctic Monotoring and Assessment Program (AMAP) har mengden havis i september blitt redusert med 75 prosent siden 1979. Havisen har også endret seg: Fra tykk flerårig is, til tynnere sesongis som smelter om sommeren og fryser igjen om vinteren. Enkelte klimamodeller indikerer at vi kan oppleve et isfritt Arktis i løpet av de neste tiårene.

Annonse

Miltbrannbakterien, som kan overleve flere tiår i jord, førte til et stort utbrudd av miltbrann hos reinsdyr hvor tusenvis av dyr døde.

Så hva skjer hvis fjellreven ikke «rasker over isen» lenger fordi havisen forsvinner? På Svalbard vil fjellreven miste sin genetiske kontakt med andre populasjoner, og vi kan på sikt forvente mer isolerte bestander og større ulikhet mellom de sirkumpolare populasjonene. En annen effekt er at sykdommen rabies trolig ikke lenger vil bli introdusert til Svalbard. Fjellreven bringer med seg rabies på sine lange vandringer fra andre kontinenter og forårsaker utbrudd av rabies på Svalbard. Rabies er en sykdom som er potensielt dødelig for mennesker.

Økte temperaturer i Arktis fører også til at permafrosten tiner. I 2016 fikk dette fatale konsekvenser i Russland da 70 år gamle miltbrannsgraver tinte opp under en unormalt varm periode. Miltbrannbakterien, som kan overleve flere tiår i jord, førte til et stort utbrudd av miltbrann hos reinsdyr hvor tusenvis av dyr døde. Sykdommen kan også smitte til mennesker, og en ung gutt døde som følge av dette.

Økte temperaturer endrer arters utbredelse. Den nordlige spredningen av flått vi nå opplever er et eksempel. Flått kan være bærer av sykdommer som kan smitte både mennesker og dyr. Reinsdyr er mottakelige for flere av disse sykdommene, og det har i de siste årene kommet muntlige beskrivelser av sykdom hos reinsdyr med flått. Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen som en av få kulturspesifikke samiske næringer, og har uvurderlig verdi som språk-, kultur-, identitets- og næringsaktør i samiske områder. Flåtten kan dermed få konsekvenser både for human helse, dyrehelse og samisk kultur.

Verdens dyrehelseorganisasjon beskriver begrepet «én helse» slik: «Human helse og dyrehelse er avhengige av hverandre og helsetilstanden til økosystemene hvor de eksisterer». Vi har her nevnt noen få eksempler på hvor nært knyttet human helse, dyrehelse og økosystemhelse er til hverandre.

Hvis vi skal lykkes med å forstå hva som skjer og potensielt dempe negative effekter av disse endringene, kreves det at vi benytter en «én helse» tilnærming til klimarelaterte problemstillinger, hvor fagfelt med ulike kompetanser og erfaringer jobber i fellesskap for å skape et helhetlig bilde. Ellers vil det i et varmere klima både bli vanskeligere for fjellreven å «raske over isen», samt at konsekvensene for vår felles «én helse» vil bli store.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Regjeringen demonterer høyere utdanning i distriktene