Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Eat trikser med tall

Eat må trikse med tall og bøye på virkeligheten for å få dietten sin til å bli det eneste miljøvennlige valget. Det er en dårlig start om planetens helse faktisk står på spill.

Gunhild Stordalen var i januar med på å legge fram Eat/Lancet-rapporten. Foto: Siri Juell Rasmussen

Intet mindre enn menneskehetens helse og planetens overlevelse sto på spill da Gunhild Stordalen endelig kunne legge fram den såkalte Eat/Lancet-rapporten midt i januar.

Den er resultatet av tre års arbeid av 37 forskere der målet var å finne den beste dietten for oss mennesker og for planeten. “Dette er helt avgjørende for vår framtid på planeten og for å leve sunne liv. Det vil kreve en enorm omstilling, men rapporten viser at det er mulig. Det er kanskje vår største mulighet til å forbedre verdens helse, bidra til en bærekraftig utvikling,” sa Stordalen.

For utrolig som det enn måtte høres, ikke bare er Eat-dietten best for helsa vår. Den er tilfeldigvis ,og nesten som ved et mirakel, også den dietten som er best for alle miljøfaktorer som påvirkes av matproduksjon: Klimagasser; CHECK! Biologisk mangfold; CHECK! Vannforbruk; CHECK! Nitrogen- og fosforforbruk; CHECK! Vinn-vinn-vinn-vinn! Alle vinner.

Utrolig, ikke sant?!

“Utrolig” er et nøkkelord her.

Jeg har ingen forutsetning for å vurdere selve dietten. Kanskje er det den beste dietten for 10 milliarder mennesker basert på all den beste forskningen som finnes. ​Kanskje ikke. Kanskje er det like relevant å snakke om en global diett som det er å snakke om et felles språk eller en felles religion. Men la oss heller se på miljøfaktorene ved ulike diettvalg som Eat har oppsummert på side 26, figur 6 i rapporten​.

De fleste veganske diett​alternativ er også verre for biologisk mangfold og vil gi økt forbruk av ferskvann enn om vi fortsetter som i dag.

Ved siden av klimagasser er den viktigste miljøpåvirkningen til landbruket bruk av areal. Større areal til produksjon av menneskemat; mindre plass til de skapningene vi deler kloden med. Men i alle Eat sine scenarioer er arealet nesten helt uavhengig av diett. Om vi i 2050 spiser kjøtt som i dag er arealet omtrent likt som om alle blir veganere. Grunnen er at høytytende planter med stor år​s​sikkerhet, som mais, hvete og ris, er byttet ut med lavtytende planter og trær med stor årviss variasjon.

Annonse

De fleste veganske diett​alternativ er også verre for biologisk mangfold og vil gi økt forbruk av ferskvann enn om vi fortsetter som i dag. Ifølge Eat er det altså ikke noe poeng i å bli veganer for å spare areal, redusere vannforbruket eller redusere tap av biologisk mangfold. Neivel. Rart ​ikke ​Gunhild Stordalen​ ikke​ snakket noe om dette på lanseringen. Det er viktige poenger. Og det blir rarere.

For Eat har også vurdert hvordan mer effektiv produksjon vil slå ut på disse miljøfaktorene, i scenarioet som de kaller for PROD+​. Da​ er utslipp av klimagasser den eneste miljøfaktoren som ikke holder seg innafor Eats grenser ved fortsatt kjøttforbruk. Men her har Eat trikset litt med tallene. Fordi når metangass (kurap) skal regnes om til CO2-ekvivalenter bruker ​FNs Klimapanel, ​ ​FAO​, ​Global Carbon Project​ og det ​amerikanske landbruksdirektoratet​ en faktor på 28. Eat bruker uten videre forklaring en faktor på 56. Om Eat hadde regnet som alle andre på feltet ville sannsynligvis også denne faktoren vært innafor deres egne grenser.

Vi kan også legge til at Eat ikke i det hele tatt vurderer økte utslipp av klimagasser på grunn av lagring, kjøling og transport av den radikalt økte produksjonen av frukt og grønt. Dette fordi Eat bare forutsetter at alle energirelaterte utslipp er borte om 30 år.

At grønnsaker er den matvaren som kastes mest, samtidig som de forutsetter lavere matkasting, er heller ikke et tema. At det er fullstendig umulig å skalere opp produksjonen av trenøtter til å dekke Eat-diettens etterspørsel reflekteres det ikke over med ett eneste ord. En halv milliard valnøtt-trær må plantes senest neste sommer for å dekke etterspørselen i 2050.

Det er nesten så en ikke tror det en hører når forskerkjendisen Johan Rockström på Eat-lanseringen sier at det hadde vært vanskelig å forestille seg et matsystem så ødelagt og så dysfunksjonelt som det vi har i dag. Han kan gratulere seg selv med å ha utdefinert seg fra samtalen.

I Norge produserer vi omtrent dobbelt så mye kjøtt fra drøvtyggere og nesten like mye melk som på 60-tallet. Samme periode har klimagassutslippene fra drøvtyggere gått ned 30 prosent. I USA er utslippene ned 20 prosent mens produksjonen av melk er økt 60 prosent og storfekjøtt 40 prosent.

Verdens bønder har vært i gang med dette siden før mat- og miljø-jetsetterne Rockström og Stordalen kjøpte sine første klimakvoter. Og de er nødt til å ty til talltriksing og kreativ omgåelse av virkeligheten for å få sitt diett-alternativ til å bli det eneste miljøriktige valget. Den luksusen har ikke bøndene. Og det har faktisk ikke 10 milliarder forbrukere heller.

Denne teksten er en forkortet utgave av en tekst som først ble publisert i Norsk Landbruk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skam deg!